Noen dager er bare helt "hull i hodet" for å si det på en så pen og trivelig måte som mulig. I dag er en slik dag; en dag der både Johanne og jeg ligger sammenskviset i sofaen med øynene klistret igjen mens vi sukker og stønner over alt og ingenting.


"Jeg er så sliteeen..."
"Jeg ogsåååå..."
"Det er alltid sånn når man kommer hit. Dritt, det er det det er!!!!!"
"Ja... Meeen... man bruker faktisk mye mer energi av å være her, enn det man gjør til vanlig, selv om man er i mindre fysisk aktivitet her enn det man er hjemme eller hvor man nå enn befinner seg."
"... man bruker alle kreftene til å gå til og fra matbordet..."
"Hahaha..."
"og for å ikke snakke om.... det intense forholdet mellom oss - skjea, kniven og gaffelen..."
"Ja, jøss. Det er som et intenst kjærlighetsforhold som aldri tar slutt, gitt."
"Mmm. Merkelig at skjeaknivenoggaffelen ikke blir sjalu, siden jeg har et forhold på si."
"Å?"
"Ja. Fresubinen, vet du. Fresubinen."
"Det har jeg aldri tenkt over, men... når du sier det såååå... Ja, jeg må si at det er litt rart...."