Jeg er veldig, veldig trett og sliten - akkurat sånn som jeg bestandig er når jeg kommer til Capio.
Planen var å skrive litt om alt; jobbe med skolegreier og sjekke ut ditten og datten, men nå orker jeg ingen verdens ting.

Johanne er her, noe jeg virkelig er glad for. Vi har ikke sett hverandre siden mars og det er en halv evighet siden. Hvis det er noen som kan heve humøret mitt noen hakk, så er det den jenta der - og det er nok til å gjøre denne uka bedre enn den forrige jeg tilbrakte på dette stedet.