Jeg vet ikke hvorfor, men av en eller annen grunn begynte hele verden å snurre igjen mens jeg spiste frokost. Jeg skjønner ikke hvorfor, for det er over fire uker siden jeg gjorde et høyt hopp oppover på mg-skalaen, og bivirkningene burde gått over nå. Som vanlig ble jeg veldig redd og løp så fort jeg kunne til sofaen mens beina holdt på å svikte under meg. Hele verden var uklar, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å ha øynene igjen - i alle fall ei lita stund før jeg dro med meg ulltepper og ei sofapute inn på badet, krøp sammen på badegulvet - bare i tilfelle magen min hadde lyst til å vrenge seg. Etter en og en halv time gikk det heldigvis over.

I dag har jeg begynt å vaske rommet mitt, kaste noen saker og ting, og plukke ned diverse greier fra veggen som jeg vil ha med meg til Bergen. Det eneste problemet er den sorte store hylla som henger på den ene veggen min, overfylt med bøker som forteller livshistorien min. Bokstaver som beskriver hverdagen fra jeg var ni år, og til i dag, en alder av snart nitten. Om man da ser bort i fra det grusomme 2006, det året der jeg bare lå i senga og nistirret i veggen.
Ord fra da jeg var tretten og ble ordentlig kjent med mørkets fyrste, ord fra maten ble et alvorlig problem, beskrivelser fra UPA og lange dager som virket uoverlevbare.
Hylla er også overfylt med triste dikt, nok til å fylle flere diktsamlinger - vonde dikt som ikke er noe trivelige, men som jeg skrev fordi jeg måtte. Jeg hadde ingen andre måter å få ut de tingene som holdt på å spise meg opp.

En gang i tiden var dikt min greie. Jeg skriver nesten ingen lengre. Og jeg skriver ikke like detaljerte dagbøker som jeg en gang gjorde. Det er trist, for den forandringen som skjer med meg virkelig burde dokumenteres og skrives.

Jo, problemet med denne hylla er fordi den inneholder de ordene som er de mest fristende og distraherende jeg kan komme over. Noen ganger vet jeg ikke helt om jeg er klar for å lese disse ordene, men samtidig er det en påminnelse om alt som har vært og som aldri mer skal bli. Jeg har store planer om å lese igjennom alt sammen, i rekkefølge. Det kommer til å være et tidskrevende prosjekt.

M. Ja, og så, mens jeg ennå husker det: noen av dere spurte meg om alternative mestringsstrategier, noe jeg har tenkt å skrive om senere en gang.