I natt sov jeg og lillesøster i mamma og pappas ganske store og veldig gode seng. Det er årevis siden jeg kravlet opp i den og sov midt i mellom mamma og pappa (noe som egentlig ikke var så veldig behagelig for noen av oss) fordi jeg hadde mareritt eller hadde vært våken halve natten fordi panikk-angsten holdt på å ta livet av meg. Jeg skal fortelle dere en hemmelighet: jeg gjorde det til jeg var tretten år.
Uansett. Mamma hadde nattevakt og pappa er bortreist, langt bort i gokk, så jeg og lillesøster tok oss den friheten til å sveve avgårde til drømmeland i den beste senga vi har her i huset. Det var fint.

Gårdagen var en ganske bra dag. En typisk søndag der man trasker rundt i pysjen hele dagen, bruker tid på datamaskinen, kryssord og lydbok - og bruker tiden på det jeg kaller ingenting. Dessuten var ambivalensen kvelende, og jeg hadde ikke lyst til å gjøre noen ting.
Likevel endte det opp med at Inger og jeg kastet oss i en bil, og kjørte av sted til bowlinghallen, der vi spilte til den store gullmedaljen med fabelaktige resultater. Siden jeg er så utrolig flink i det meste av sportslige aktiviteter, knuste Ingers resultater mine. Men det gjør ingenting.
Deretter sto bilsimulator og dansemaskin for tur.