onsdag
Skolebesøk.
6/17/2009 09:41:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Det er litt vanskelig å beskrive hva jeg tenkte da jeg, Inger og Sunniva kjørte opp til Solhaugen VGS – skolen jeg gikk på, stedet der jeg tilbrakte omentrent et halvt semester. Et snev av bitterhet fordi jeg ikke hadde muligheten til å fortsette, savn for alle de fantastiske menneskene jeg ble kjent med i løpet av året, folk som virkelig jobbet for karakterene sine – og fordi jeg mest sannsynligvis aldri kommer til å møte noen av dem igjen. I motsetning til mange andre jeg kjenner, liker jeg virkelig å gå på skole. Jeg liker de fleste av fagene, utenat gym, skolearbeid fyller dagene og gjør livet litt mer meningsfylt. Det er grusomt å tilbringe alle dagene med å gjøre… ingenting.
Jeg tvilte litt på min egen avgjørelse om å møte opp, mest fordi jeg ikke visste hvordan mennesker kom til å reagere, selv om jeg visste at klassen jeg gikk i, alt har fått sommerferie. Da jeg åpnet dørene, trasket av sted med tunge bøker på vei til biblioteket, var all tvil forsvunnet. Det virket så rett, selv om jeg var usikker på om de kom til å kjenne meg igjen. Forandringene er så tydelig.
Det første mennesket jeg møtte på var en av lærerne jeg hadde en veldig kort periode i løpet av høsten; et eldre menneske som hadde sansen for meg og det jeg klarte å prestere i løpet av de ukene hun hadde noen fag med oss.
"Hei," sa jeg. Man hilser når man møter mennesker man vet hvem er, sånn er det bare.
"Hei," sa hun, etterfulgt av, "Dere ser så glade ut?" Jeg visste som vanlig ikke helt hva jeg skulle si; selv om jeg får høre slike ting ganske ofte for tiden, til tross for at det ikke alltid er slik ting er, er det likevel bestandig like vanskelig å si noe. Det blir som regel med et halvkvalt "takk" fra min side.
"m-m," mumlet jeg, "det kan godt hende."
"Hvordan gikk det med dere? På eksamen?" Setningen kom som et slag midt i fjeset. Hallo, er jeg så usynlig at folk ikke har lagt merke til forsvinningen min? Det er ikke akkurat verdens største skole, og man møter de fleste både titt og ofte når man traver igjennom korridorene, på vei til biblioteket eller andre steder.
"Ehm," svarte jeg, " Jeg har ikke vært her på et halvt år." Det er lenge siden jeg har følt meg så dum, som det jeg gjorde akkurat da.
"HAR DU IKKE DET?!???" Utbrøt hun, tydelig forfjamset over ordene mine, og jeg håpet at hun følte seg like forferdelig som det jeg gjorde. "Hvor i alle dager har du vært da?"
"Jeg har vært sykemeldt."
Hun nikket før hun forsvant, og jeg unnskyldte både meg selv og henne – det kunne jo hende at setningen hennes kom av at hun ikke er så ung lengre. Hva vet jeg.
Deretter vandret jeg og de to som orket å være samen med meg, opp trappene, og banket på kontoret til lærerne som jeg hadde i ambulansefag, med hjertet godt oppi halsen. Da hun ene kom ut, klemte meg flere ganger, var ingenting så veldig skummelt mer. Hun var fylt med ros og ord som ikke gjorde vondt, ting jeg kunne ta til meg fordi jeg visste at det var positivt og noe jeg muligens trenger litt tid til å fordøye. Da jeg møtte klasseforstanderen min, snakket jeg med dem om hvordan ting hadde vært; om sykdommen min, om desember, og de unnskyldte seg for at de hadde gått bak ryggen min fordi de hadde ringt legen jeg gikk til. De var redde, og jeg skjønner det. Det er ingenting å unnskylde, for jeg vet at de gjorde det rette. Jeg fortalte om Capio, behandling, og andre ting – ord jeg har skammet meg for i en halv evighet.
Det var godt å få ordnet litt opp i kaoset som har surret i hodet i evigheter og jeg er glad for at jeg dro. Virkelig.
Uansett, så er jeg alle som har hjulpet meg evig takknemmelig. For at jeg ikke ser slik ut lengre.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
2 kommentarer:
heisann:) Lenge siden sist jeg såg deg...bortsett fra at du var som snarest innom solbloggen;) Fant linken din på trine Grung sin blogg, og måtte bare innom og si hei:)
Godt å "se" deg faktisk!
Klem
Trultemor
Ja, jeg er ikke så aktiv på solbloggen lengre :) Livet er annerledes på mange måter nå, så det er denne bloggen jeg bruker =)
takk det samme!