Jeg må innrømme at jeg ikke er noe spesielt flink til å finne en balanse mellom det å fylle hverdagen med såpass mange ting at den ikke virker meningsløs - og det å lene seg tilbake i godstolen med ei bok i fanget.
Det er enten det ene eller det andre: gjøregjøregjøre eller grave seg ned under dyna mens jeg stirrer på veggen med Mørkets fyrste ved siden av meg mens jeg er overbevist om at alt sammen bare er mindre okei.

Ting har gått i ett siden jeg kom hjem fra Fredrikstad i forrige uke, og nå er jeg ikke annet enn veldig, veldig sliten. Hvorfor vet jeg ikke, men det aner meg at det kanskje kan ha noe med at jeg sovner veldig sent og står opp alt for tidlig, sånn at det ikke skal bli tull med måltidene - for det orker jeg rett og slett ikke. Det er strevsomt nok som det er, og det skal ingenting til før man faller tilbake til de gamle, forferdelige veiene.
Det kan ha noe med alle de tingene jeg har gjort; fjellturer, skogsturer, byturer, pakking, rydding, film og allverdens sosiale ting - men... jeg vet ikke.
Jaja, jeg er i alle fall ikke forkjølet.

Hodet mitt er en dott og det er så vidt jeg klarer å holde øynene åpne. I tillegg har jeg fått tomatsaus på øyet da jeg lagde middag, noe som var skrekkelig vondt.
Jeg er virkelig glad for at lillesøster og jeg ikke har andre planer enn å leie en film, og ligge i senga mi mens vi leser hver vår bok i Twilight- serien.