søndag

Nok en ting jeg husker.



Det hender at mamma og jeg snakker om mitt første møte med Capio. I går, da jeg svarte på en mail jeg hadde fått, mimret vi litt om det igjen. Mest fordi jeg måtte spørre om det jeg skrev virket fryktelig fryktinngytende og skummelt, så pass forferdelig at det menneske jeg skrev til – ikke syntes at Capio var et bra alternativ.

Etter at vi hadde mimret litt om inntakssamtalen, og mamma hadde spurt om jeg husket ditten og datten, noe jeg ikke var så veldig sikker på om jeg gjorde, fordi hukommelsen var svekket og jeg hadde problemer med å sette ting i en forståelig sammenheng, begynte jeg å le.

"Det jeg husker best av alt, er hvordan jeg slafset på en tyggegummi. Selv da sjefen og behandleren min sa at ting som tyggegummi ikke er lov, satt jeg der og tygde for harde livet. At det går an! Tror kanskje ikke at jeg tenkte så veldig mye på noe som helst, for det beste hadde jo vært å kaste den i søpla. Jeg blir nesten litt flau når jeg tenker på det." Mamma lo, hun også.

Deretter snakket vi litt om hvor smart jeg var som nektet å få en omvisning på huset, hadde et surt og bittert drag over ansiktet mens jeg svarte ganske frekt på noen spørsmål og sa "ja" til å bli innlagt med en gang. Det var ikke så mye å tenke på, for jeg hadde den tanken: "dette må fungere." Og kanskje var det like greit at jeg gjorde nettopp det – det var ikke så mye å lure på, og det var liten vits i at jeg dro hjem i ei uke for å tenke igjennom det, for så å returnere etterpå. I dag er jeg sikker på at jeg tok den rette avgjørelsen, til tross for at hjertet banket så hardt at jeg var sikker på at hele verden kunne høre hjerteslagene mine, og kunne se smerten som fylte hele meg. Jeg hadde vært igjennom reernæringsprosessen en gang før, og jeg visste ganske sikker at det ville bli tøft. Men, det var verdt alle tårer og ting som hører med, for som dere helt sikkert vet, har livskvaliteten min økt betraktelig.

Ingen ord kan beskrive hvor takknemmelig jeg er.

3 kommentarer:

Kitiinee sa...

Jeg beundrer din styrke, Annika. :)

Caroline sa...

Stolt av deg <3

Stina h. sa...

Du har kommet så langt, Annika :)

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive