Det er helligdag. For en stund tilbake syntes jeg at disse dagene var uutholdelige; det var ingenting som var åpent, og jeg kunne ikke utøve den eneste interessen jeg hadde: gå i butikker uten å kjøpe noe. Nå synes jeg at disse røddagene i grunnen er fine, så lenge det ikke er veldig mange etter hverandre. Jeg kan tilbringe tid med meg selv, prioritere ting jeg ikke bruker så mye tid på ellers, og gjøre det jeg kaller "ingenting".

I dag føler jeg meg mer inspirert enn på månedsvis til å begynne på et skriveprosjekt. Det er ikke det at jeg ikke liker å blogge, men disse prosjektene som jeg har en tendens til å begynne på - forså å legge på hylla, og aldri begynne på igjen, er noe helt annet. Men de blir aldri fullført. Jeg orker rett og slett ikke, for etter flere sånne (disse ble faktisk ferdige) som jeg jobbet med på ungdomsskolen, vet jeg at det tar fryktelig lang tid.
Men i dag skal jeg brette opp armene og forsøke igjen. Jeg har sikkert nevnt det flere millioner ganger, og det har aldri blitt noe mer en fem sider, før jeg har gitt opp hele greia.

Gårdagen var i grunnen ganske koselig: hele familien min var på en italiensk restaurant som heter La Speranza, en jeg virkelig vil anbefale for alle som bor og besøker Tromsø. De spiller Italiensk musikk - sånn plingplong lignende greie.

Tross alt har jeg mange ting å se fram til for tiden, og det hjelper virkelig på. På lørdag vender jeg nesen sydover, på jentetur med mamma og lillesøster, og litt under en måned etter at jeg kommer hjem, reiser jeg avgårde igjen.
Bortsett fra å skrive, hvis jeg får til; skal jeg bruke tid på å pakke, rydde rommet, lese ferdig Hjemkomsten som jeg for øvrig skal skrive et sammendrag om senere, høre på lydbok og i kveld skal jeg på kino sammen med Inger og Sunniva for å se Engler og demoner.

Det er gode utsikter for en fin dag.