Det er rart hvordan tilstandene kan endre seg i løpet av brøkdelen av et sekund. Elefantstemmen har vært sterkere de siste dagene enn på en god stund, og det koster meg "blod, svette og tårer", som det så fint heter, å kjempe i mot. Noen ganger må man virkelig bite tennene sammen for å fortsette på den veien man vet er den riktige.

I dag har jeg gjort litt sånn som Mia skrev; at hun skulle bestille seg en tur til et Øst-Europeisk land for å dra på en ferie helt alene. Jeg skal riktig nok sammen med Inger, men jeg tenkte ikke så nøye igjennom det da jeg fant en restplass til Portugal, sendte linken til Inger som satt hjemme hos seg selv og trykket på bestill-knappen. Etter litt ringing frem og tilbake til diverse mødre betalte jeg reisen og fikk billettene på mail.
Så. Nå skal vi reise på vår første i-syden-alene-uten-foreldre tur, til Madeira, 28. juni. Hvis det ikke blir greit, nei, da vet ikke jeg.