og denne kompisen heter KLEENEX.

Det har seg nemlig slik at da jeg våknet, 0810 - som muligens er det lengste jeg har sovet på nesten et helt år, var jeg potte tett i nesa, halsen var som sandpapir og jeg var relativt ør i hodet. "Herregud," tenkte jeg, "nå er jeg også smittet".
Hjemme hos oss, har det vært den typiske vår-forkjølelsen i en halv evighet; lillesøster med rennende øyne og fin kjole på 17.mai, lillebror med influensa, mamma med påbegynnende forkjølelse og hele pakka. Og selvfølgelig: pappa med den vanlige vårgreia, allergi.

Så, nå har det endelig kommet til meg, heldig som jeg er. Det kunne ikke kommet på et mer passende tidspunkt.
"Kanskje du ikke kommer inn i Spania, fordi de tror at du har fått den der Svine-influensa greia".

Velvel. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å fylle veska opp med ting som kleenex, nesespray og smertestillende - og be en lang aftenbønn i kveld om at jeg må slippe å få omgangssyken.