mandag
Jeg elsker bankkortproblemer
5/04/2009 10:05:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Morsomhetene begynte da jeg "mistet" pengeboken, som for øvrig ble funnet i den sorte ultramoderne Capiobilen, og jeg måtte drasse rundt på passet i evigheter mens jeg ventet på et nytt bankkort fra postbanken. Da bankkortet endelig ble sendt fra hovedkontoret ettellerannet sted i Norges land, viste det seg at jeg hadde glemt å fjerne adressen til hybelen min, så plastfirkanten ble sendt dit i stedet for – og det resulterte igjen i et salig kaos for å få brevet videresendt til Fredrikstad. Så… da jeg til slutt mottok dritten, hadde jeg glemt koden til herligheten og måtte fortsette med å være "gammel-dame-som-går-i-banken-og-tar-ut-penger-som-hun-sover-med-under-hodeputen". Herlig, hva?
Prikken over i'en må være da jeg til slutt trodde jeg kunne koden, og fant ut at det var liten vits i å spankulere til Meny, som har sånn "post i butikk" greie, før jeg dro til Oslo i dag. Jo, det var kjempelurt – for da jeg sto på Oslo S for å returnere til F.stad, viste det seg at pinkoden igjen var blåst ut av det kaotiske hodet mitt. Mia måtte betale billetten, og etter mye om og men var jeg plutselig helt sikker på at jeg likevel husket sifrene til plastbrikken med magnetstripe.
Da jeg ankom jernbanestasjonen etter en time på toget, sur, nedstemt og nedbrutt av elefantstemmen, prøvde jeg fortvilt å ta ut penger på Narvesen, slik at jeg kunne presse meg inn i en Taxi, spise kveldsmat og sove for alltid. Det var i alle fall det jeg tenkte, der jeg rasket med meg et MAG, gikk til kassen, slengte bladet på disken og ba om å få ta ut 200 kr. Da jeg trykket inn koden, blinket displayet mot meg: feil kode. Jeg hamret inn nye tall, for så å få samme reaksjon. Selvfølgelig måtte jeg bare gjøre det en tredje gang, og dere vet alle hva DET fører til. Kort sperret.
"Eh. Jeg tror jeg må prøve et annet kort, jeg," mumlet jeg, der jeg sto, relativt rød fra topp til tå, og ønsket at bakken skulle åpne seg under meg. Kort avvist.
Jeg ble rasende, stormet ut av kiosken og løp. Løp feil vei, rundt i tull, knuffet meg forbi mennesker med gnålende musikk i ørene, før jeg til slutt ramlet inn døren på Capio, gikk inn i stua der alle menneskene som befinner seg i huset satt sammen og glodde på Tangerudbakken , åpnet munnen og sa: " Jeg spiser. Legger meg. Godnatt."
Bortsett fra denne mindre trivelige avslutningen, Mørkets Fyrstes glis i bakhodet, Herr Angst innen for hjernebarken, og mr. Elefantstemme, har det vært en trivelig og travel dag. Det var fint å være sammen med Mia igjen, og selv om vi hadde mye dårligere tid enn vi hadde trodd, fikk vi i alle fall gått på taket på operaen, sett slottet og gått i noen butikker. Bilder kommer senere.
Prikken over i'en må være da jeg til slutt trodde jeg kunne koden, og fant ut at det var liten vits i å spankulere til Meny, som har sånn "post i butikk" greie, før jeg dro til Oslo i dag. Jo, det var kjempelurt – for da jeg sto på Oslo S for å returnere til F.stad, viste det seg at pinkoden igjen var blåst ut av det kaotiske hodet mitt. Mia måtte betale billetten, og etter mye om og men var jeg plutselig helt sikker på at jeg likevel husket sifrene til plastbrikken med magnetstripe.
Da jeg ankom jernbanestasjonen etter en time på toget, sur, nedstemt og nedbrutt av elefantstemmen, prøvde jeg fortvilt å ta ut penger på Narvesen, slik at jeg kunne presse meg inn i en Taxi, spise kveldsmat og sove for alltid. Det var i alle fall det jeg tenkte, der jeg rasket med meg et MAG, gikk til kassen, slengte bladet på disken og ba om å få ta ut 200 kr. Da jeg trykket inn koden, blinket displayet mot meg: feil kode. Jeg hamret inn nye tall, for så å få samme reaksjon. Selvfølgelig måtte jeg bare gjøre det en tredje gang, og dere vet alle hva DET fører til. Kort sperret.
"Eh. Jeg tror jeg må prøve et annet kort, jeg," mumlet jeg, der jeg sto, relativt rød fra topp til tå, og ønsket at bakken skulle åpne seg under meg. Kort avvist.
Jeg ble rasende, stormet ut av kiosken og løp. Løp feil vei, rundt i tull, knuffet meg forbi mennesker med gnålende musikk i ørene, før jeg til slutt ramlet inn døren på Capio, gikk inn i stua der alle menneskene som befinner seg i huset satt sammen og glodde på Tangerudbakken , åpnet munnen og sa: " Jeg spiser. Legger meg. Godnatt."
Bortsett fra denne mindre trivelige avslutningen, Mørkets Fyrstes glis i bakhodet, Herr Angst innen for hjernebarken, og mr. Elefantstemme, har det vært en trivelig og travel dag. Det var fint å være sammen med Mia igjen, og selv om vi hadde mye dårligere tid enn vi hadde trodd, fikk vi i alle fall gått på taket på operaen, sett slottet og gått i noen butikker. Bilder kommer senere.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
1 kommentarer:
Ojda =S det hørtes kjipt ut ja!!
Må desverre le litt også =p
Men bare det med bankkortet og gjøre ;D
Godt du hadde en fin tur med Mia i dag vennen =D
Klem <3