mandag
If you shout loud enough You’ll survive the noise of chaos
5/18/2009 02:08:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Jeg var aldeles ikke fornøyd med nattesøvnen min i det jeg slo opp øynene, alt for tidlig, og vred på meg som et menneske med alvorlig krampe i muskulaturen. Egentlig hadde jeg en tanke om at jeg sikkert klarte å sovne igjen, hvis jeg bare lukket igjen øynene, men som vanlig var jeg rastløs og urolig – noe som førte til at jeg tok en titt på klokka hvert tredje minutt, før jeg bestemte meg for at jeg like godt bare kunne stå opp. I en tilstand som kunne minnet om en hvileløs omflakkende sjel uten bolig, trasket jeg opp i stua før jeg lagde frokost mens lydboken "Før frosten" av Henning Mankell fylte kjøkkenet. Virkelighetsflukt. Tankeflukt.
Ti på halv ni løp jeg fram og tilbake igjennom huset på jakt etter treningstøy og klær, før jeg rasket med meg boka "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, samme forfatter som har skrevet "Øya" og løp til bussen. Fylte hodet med en fantastisk fortelling om dans, et mislykket ekteskap, tyrefekting og en slags krig som foregikk i Spania for lenge siden. Om denne kampen har funnet sted i virkeligheten vet jeg ikke. Det spiller ingen rolle.
Jeg åpnet dørene på SATS litt over ni, skiftet til treningsklær og fant fram til Sal 2 – dro fram en Pilatesmatte og fordypet meg i timen med "Flyt og Pilates" (noe jeg virkelig vil anbefale), en time som har innslag av Pilates, Yoga, og noe kampsportlignende greier fra Asia. Gjennomsnittsalderen var omentrent 50 år, men jeg føler meg ikke lengre som en fjott der jeg står og febrilsk prøver å henge med på instruktørens utrolige vridninger av kroppen. Igjen: virkelighetsflukt.
I dag er jeg en stk irritabel og slitsom Annika som ikke har lyst til å gjøre noe som helst; en drittunge som smeller med dørene og som svarer med krasse ord når noen prøver å være hyggelig. Det er mandag, og kanskje er det den vanlige mandagsfølelsen som jeg pleier å ha på Capio som henger igjen, men jeg er jammen meg ikke sikker. Det eneste som frister for øyeblikket er å ligge i hengekøya, nistirre på himmelen og høre på ERA.
Ti på halv ni løp jeg fram og tilbake igjennom huset på jakt etter treningstøy og klær, før jeg rasket med meg boka "Hjemkomsten" av Victoria Hislop, samme forfatter som har skrevet "Øya" og løp til bussen. Fylte hodet med en fantastisk fortelling om dans, et mislykket ekteskap, tyrefekting og en slags krig som foregikk i Spania for lenge siden. Om denne kampen har funnet sted i virkeligheten vet jeg ikke. Det spiller ingen rolle.
Jeg åpnet dørene på SATS litt over ni, skiftet til treningsklær og fant fram til Sal 2 – dro fram en Pilatesmatte og fordypet meg i timen med "Flyt og Pilates" (noe jeg virkelig vil anbefale), en time som har innslag av Pilates, Yoga, og noe kampsportlignende greier fra Asia. Gjennomsnittsalderen var omentrent 50 år, men jeg føler meg ikke lengre som en fjott der jeg står og febrilsk prøver å henge med på instruktørens utrolige vridninger av kroppen. Igjen: virkelighetsflukt.
I dag er jeg en stk irritabel og slitsom Annika som ikke har lyst til å gjøre noe som helst; en drittunge som smeller med dørene og som svarer med krasse ord når noen prøver å være hyggelig. Det er mandag, og kanskje er det den vanlige mandagsfølelsen som jeg pleier å ha på Capio som henger igjen, men jeg er jammen meg ikke sikker. Det eneste som frister for øyeblikket er å ligge i hengekøya, nistirre på himmelen og høre på ERA.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
0 kommentarer: