Jeg, Sandra og Inger forsto fort, da en av bibliotekfolkene leste opp spørsmålene at vi kunne MYE mindre om disse bøkene enn det vi hadde trodd. Men, som vanlig, tok vi det med relativt godt humør og lo av oss selv da vi i all håpløshet prøvde å svare på spørsmål om Jacobs kroppstemperatur, hva andre vampyrer heter, hvordan musikkstykker som ble brukt her og der i bøkene og hvilken musikk video forfatteren har vært med på å lage.

Ved flere bord satt jenter som for det meste var mye yngre enn meg og Inger; jenter som tydeligvis hadde lest bøkene hundreogørten ganger fra perm til perm, pugget navnene og forelsket seg i Edward Cullen allerede fra de første kapittlene i "Evighetens kyss". Rett og slett noen Twilight freaks - og selv om jeg følte meg litt slem da jeg hvisket ordet til Sandra og Inger, fant jeg fort ut at det var fakta, da vi gikk igjennom spørsmålene etter at alle hadde levert inn besvarelsene.

"jaja," sa jeg mens jeg smålo, "vi er i alle fall ikke... freaks. For SÅ fantastiske er ikke de bøkene, de er ikke akkurat Harry Potter, og jeg orker ikke å lese de en million ganger, selv om de er spennende."
"Nei," svarte Inger og la til: "Vi har i alle fall et liv."
Sandra lente seg over bordet og kastet et blikk på kunstverket jeg hadde laget underveis i Quizen.
"Eh," sa hun, "Ja, jeg synes at jeg ser det."