fredag
Det var en gang
5/01/2009 10:30:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
en sjel uten kropp, en skygge, et skall
et vesen uten stemme, en ting uten ord
en bortgjemt gjenstand uten pust
med et hjerte som så vidt banket i brystet
et vesen uten stemme, en ting uten ord
en bortgjemt gjenstand uten pust
med et hjerte som så vidt banket i brystet
en boks uten innhold, med et lokk
som var for stort for esken, plassert på
to q-tips som så vidt klarte å bære tyngden
av plastbeholderen, en lukket kiste, låst, der nøkkelen
var glemt og kastet for lenge siden
en boks som vandret på stien i nattemørket, på vei mot
verdens ende
som var for stort for esken, plassert på
to q-tips som så vidt klarte å bære tyngden
av plastbeholderen, en lukket kiste, låst, der nøkkelen
var glemt og kastet for lenge siden
en boks som vandret på stien i nattemørket, på vei mot
verdens ende
det var oppoverbakker og nedoverbakker
inntil sklia meldte sin ankomst, og skyggen rutsjet nedover
med all sin ære og prakt, stoppet på bunnen, nederst
i gjørma, godt parkert på punktumet, der i'en uten prikken over
hadde sin holdeplass
endepunktet
den tyngende stillheten ble brutt av en dame
en gang hver tredje uke
en dame på et kontor, opprettet av en mann
en mann med visdom og kompetanse
som trodde på et liv før døden
menneskene som trodde på pusten og hjertet som slår
tok tak i hver sin side av boksen
og skyggen, løftet, flyttet og bar til flyplassen, plasserte
den godt ned i et sete
bort, avsted og farvel
tilbake til starten av alfabetet, tilbake
til begynnelsen, fremover til lyset
inntil sklia meldte sin ankomst, og skyggen rutsjet nedover
med all sin ære og prakt, stoppet på bunnen, nederst
i gjørma, godt parkert på punktumet, der i'en uten prikken over
hadde sin holdeplass
endepunktet
den tyngende stillheten ble brutt av en dame
en gang hver tredje uke
en dame på et kontor, opprettet av en mann
en mann med visdom og kompetanse
som trodde på et liv før døden
menneskene som trodde på pusten og hjertet som slår
tok tak i hver sin side av boksen
og skyggen, løftet, flyttet og bar til flyplassen, plasserte
den godt ned i et sete
bort, avsted og farvel
tilbake til starten av alfabetet, tilbake
til begynnelsen, fremover til lyset
tid, liv, verden
bevegelse, mikroskopiske museskritt bort fra
verdens ende, mørkedalen, sortehullet, solformørkelsen
svunnen tid fylt med så mye smerte og gråt
opp fra asken, inn i ilden, plutselig, endelig
ble nøkkelen til kista funnet, boksen fikk fylde, og muligheten
til å bevege på q-tipsene, spise en lollipop i solskinnet uten
å skjelve, spasere langs en solfylt bryggepromenade
i den varmeste aprilmåneden på årevis
sakte, sikkert og plutselig
Etiketter:
skriverier
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
8 kommentarer:
Det er så utrolig gripende å lese det du skriver.
Fortsett å kjempe, du. Lykke til videre, virkelig.
:)
Awww, så utrolig fint skrevet og slutten likte jeg kjempe godt =D
*StoltAvDeg* <3
Det varmet å lese dette :)
<3 Nydelig tekst, gir håp om at det går å komme seg videre. Vi er flere som trenger det. Takk!
<3så nydelig det var..klem til deg.
Sterke ord og bilder som illustrerer.
<3
Tårer i auga <3