Rundt 1100 (lunsjtider og jeg hadde bestemt meg for å innta måltiden sammen med resten av gjengen):

Jeg var kommet ut av dusjen, gitt blaffen i å føne håret tørt - noe som resulterte i at det selvfølgelig sto til alle kanter, prøvd femhundreogtjue forskjellige antrekk uten å føle meg vel i noen av dem og akkurat vært en svipptur nede i vaskekjelleren for å se hvordan det sto til med vaskemaskinene, da personal x. som var på jobb i formiddag kom stormende ut fra kjøkkenet:
"Annika?!?? Er det strøm i stua og på rommene?" spurte hun.
Jeg nikket, for jeg var ganske sikker på det, riktignok vanskelig å se siden det var midt på lyse dagen, men likevel.
"Joda," fortsatte pers.x med, "for du skjønner det at strømmen på kjøkkenet har gått, og maten er dypfrossen. Ja, all elektrisitet i hele denne fløya har rett og slett forsvunnet!"
Jeg måtte selvfølgelig løpe fra den ene lysbryteren til den andre, klikkklikk, uten å få noen former for lysblaff i retur. "Nei, du har vissnok rett i det," sa jeg mens jeg lente meg til en dørkarm og tenkte på frossen suppe og iskalde rundstykker, "hva gjør vi da?"

"Nei, aner ikke, " svarte pers.x, "jeg finner fram noen stearinlys, og hvis du hadde orket å holde dem for meg, går vi ned i kjelleren for å se i sikringsskapet." Jo, selvfølgelig orket jeg det, og fram kom telys som ikke har vært brukt på en stund, lighter - før det bar ned trappen og inn i sikringsbodskaptingen. Det var ingenting merkverdig å finne der; alle bryterne sto slik som de skulle, og alt så relativt fint ut.
"Merkelig," utrbrøt pers.x og ristet på hodet, "jeg må nesten ringe noen. Kan du sjekke om det er strøm oppe hos deg, i leiligheten?"

Joda. Opp trappene, på med stekeovnen, klikk klikk på lysbryterene, på med stekeplatene - neida, ingen reaksjon. Ned igjen, fortelle hvordan ståa var og riste på hodet. Nei, ingenting fungerte der heller, ingenting annet enn microen, kjøleskapet og vifta. Pers.x begynte å bli relativt stresset før hun kom med den flotte ideen: "La oss ta med oss supper og skåler, fylle opp, og ta en og en inn i microen!"

Vi gjorde det. Fylte opp suppeskåler, slengte dem inn i microen i leiligheta, bar dem ned på brett og plasserte dem på bordet. Rundstykkene ble lagt på hylla, og i stedet for ble det servert tørre brødskiver og en skvett melk.
Da vi til slutt fikk satt oss ved matbordet viste det seg at suppa var omentrent like kald som saftisen vi fikk til dessert.

og jeg kan fortelle dere en ting: jeg er elendig i kryssord.