"Mamma...? Hvis det snør like mye som nå, i morgen, skal vi orke å dra i svømmehallen da?"spør jeg mens jeg nistirrer ut på de herlige hvite dottene som siger ned fra himmelen.
"Kan vi ikke bare se det litt an, da?" svarer mamma, etterfult av; "Nei, jeg tror vi drar uansett, jeg".
"Okeida," svarer jeg.

Så ble det sånn da. Klokken sju var det opp fra senga, på med klærne, kaste en lyseblå bikini i baggen (jeg har gitt opp badedrakten) samt noen ROSA svømmebriller, opp i stua, og inn på kjøkkenet, der pappa leser avisa og mamma spiser frokost.
"Ja, er du klar?" spør hun. "Joda," svarer jeg, mens jeg ser for meg hvordan jeg kommer til å svelge nok et par liter klorvann og kave meg fremover som en idiot. Det er nesten sånn at jeg blir litt flau av mine mindre-gode-svømmeevner, men så prøver jeg å snu på tankegangen, for så å minne meg på at jeg en gang i tiden ikke var så ille.

Deretter blir jeg stående på gulvflisene en liten stund, mens jeg tenker meg om, før jeg kommer fram til at det helt sikkert er veldig lurt å spise frokost før man er i aktivitet. Etterpå kjører vi avgårde i snøværet, mamma og jeg. Inn i garderoben, plaskplask, opp av bassenget, inn i dusjen, badstu og banan som påfyll. "Det er viktig med påfyll etter trening, for ellers blir effekten det motsatte," jeg hører behandlerens stemme i bakhodet, og biter tennene sammen. STOLT, det er det jeg er.

Vi drar griller oss i solarium, drar på butikken for å kjøpe mel, stabler oss inn døren hjemme, og jeg har ikke før tatt av meg skoene, før jeg løper inn på kjøkkenet og finner fram bakeboka jeg fikk av Helle i julegave.

Tredobbelt foccacia deig og en dobbel deig til rundstykker, bare fordi jeg på død og liv skal ha AKKURAT disse til lunsj. H-A-L-L-O, sier jeg bare, og angrer nesten på at jeg produserte så store mengder, der jeg står og kjevler for hardet livet.

Jaja.