lørdag
Det er ikke flere sukkertøy igjen.
4/25/2009 08:32:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Våren er langt unna. regnet og stormen lever sitt eget liv på innsiden av skallet, stjernene i pupillene har sluknet og han står midt på stuegulvet, smiler skjevt, med kofferten i hånden. "Denne gangen blir jeg en stund," hvisker stemmen, klangen jeg kjenner alt for godt. Vekta på bagasjebåndet kommer til å vise overvekt i morgen, for flyttelasset hans er alt for tungt. Jeg vet det, fordi jeg har prøvd å bære koffertene våre i årevis; holdt dem så høyt over den sorte brønnen som jeg fikk til. Jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg gjør så godt jeg kan.Selv om jeg prøver, dag for dag, er jeg fortsatt ikke sterk nok. Jeg er ikke sterk nok til å bære alt alene.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
2 kommentarer:
JO, det gjør du faktisk annika! har du kommet helt hit bare for å gå tilbake?? det tror jeg virklig ikke du tillater ham å gjøre mot deg.
nå skal du tilbake til Capio. la de hjelpe deg. ri av stormen.
du tror jo på et liv før døden?
dét kan han ikke gi deg.
Det er ingen som kan forvente mer enn at du gjør så godt du kan. Du er ikke sterk nok til å bære alt alene. Ingen er det. Det er derfor de er der, disse menneskene på capio. De er der for å hjelpe deg i denne kampen, den viktigste i ditt liv. Det er helt normalt med tilbakeslag underveis. Men ikke gi deg. Det gode, frie livet finnes der framme.
B