Jeg er hjemme hos mamma og pappa, og jeg er i grunnen ganske så trett og sliten. Kanskje ikke så rart med tanken på at jeg har vært på reise siden klokken 1400 i dag.

Det var rart å forlate Capio. Etter drøssevis med klemmer og lykkeønsker for de dagene jeg skal være hjemme, dro jeg med meg den ekstremt tunge kofferten min (25 kilo!!) og tok en taxi ned til byen. Egentlig føltes det litt godt; det å skulle stå på egne føtter, nesten ene og alene, for første gang på 2 måneder - men det er ikke å legge skjul på at det er littegranne skummelt.
"Gjør som du har lært, og se oss for deg når du lurer på noe. Blir det vanskelig, kan du ringe," sa de til meg før jeg dro.

Ellers har jeg hatt telefonsamtale med rådgiveren på skolen jeg liksom går på, og nå er jeg sykemeldt ut året. Aner ikke hva jeg skal ta meg til, til høsten, men akkurat det orker jeg ikke å ta stilling til for øyeblikket.
I dag fyller lillesøster 13 år, og i morgen skal vi ut å spise middag sammen.