tirsdag
3/03/2009 03:50:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
jeg har pakket og ryddet rommet mitt. Om tjuefire timer har jeg forlatt alt som heter Capio og trygghet, og sitter på bussen til Gardermoen.
Hjem. Det aner meg at det kan bli fryktelig vanskelig.
Hjem. Det aner meg at det kan bli fryktelig vanskelig.
Etiketter:
perm
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Annika
Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.
Kontakt
annika_alexandersen @hotmail.com
Kategorier
Blog Archive
- juli (1)
- mars (2)
- februar (3)
- januar (9)
- desember (9)
- november (10)
- oktober (8)
- september (9)
- august (5)
- juli (20)
- juni (21)
- mai (38)
- april (31)
- mars (41)
- februar (34)
- januar (34)
- desember (59)
- november (61)
- oktober (37)
- september (24)
- august (23)
- juli (17)
- juni (21)
- mai (35)
- april (33)
- mars (21)
- februar (27)
- januar (37)
- desember (31)
- november (44)
- oktober (36)
- september (27)
- august (36)
- juli (35)
- juni (49)
- mai (40)
- april (56)
- mars (54)
- februar (49)
- januar (53)
- desember (56)
- november (48)
- oktober (36)
- september (57)
- august (32)
- juli (7)
- juni (27)
- mai (18)
8 kommentarer:
God tur:) Og lykke til!
Krysser fingrene for at det går bedre enn du tror.
God tur hjem..
*klem*
God tur, ja :) Det går antagelig bedre enn skrekkscenarioene du har i hodet, men samtidig er det greit å ikke heise forventningene til topps og bli skuffet. Dessuten er det okei å ha tenkt gjennom evnt situasjoner som kan oppstå på forhånd, sånn at du "vet" hva du kan gjøre for å unngå at det blir krise :)
Jeg ønsker deg en god tur, og krysser fingrene for deg :-)
lykke til med turen hjem vennen <3
Det kan fort bli vanskelig. Husker jeg skulle spise alt sammen med mamma osv, helt til det gikk opp for meg helt plutselig en dag, jeg gjør dette for MEG. Jeg spiser for MIN del. Dette er MIn kamp, og JEG skal klare den. Det blir så lett å spise slik at mamma slutter å bekymre seg litt.. men husk hvem som vinner på å være flink jente hjemme ;-) Nå som frisubin er lagt på hylla en stund, blir det kanskje pittelitt lettere? Og husk på; går det dårlig hjemme, må du begynne helt på nytt. Hvor jævlige har ikke de siste ukene vært? Kan tenke meg det har vært et rent maareritt.. du vil neppe inn i nullaktivitet osv igjen.?:)
Stå på- du vinner på det!! :D
Go klem
Og lykke til
Ønsker deg lykke til med hjemturen.
Er dette det vanlige opplegget til Capio? To måneder der og så ti dager hjemme? Høres ut som en veldig brå overgang. Hva er dealen, egentlig? Hvis du ikke klarer det hjemme er det ut fra Capio, eller er de mer humane enn som så?
Jeg har stor tro på deg, Annika. Men dette er en stor utfordring. Likevel er jeg sikker på at det er mye som kommer til å gå bra. Ingen kan klare alt, men alle kan klare litt. Je heier på deg!
N fra sør