Første natt hjemme, og jeg må si at jeg har sovet ganske så bra. Det var i grunnen godt å stå opp, og ikke se noen andre mennesker enn pappa & Sandra (mamma var på jobb og Peter befinner seg på Grand Canaria) - ingen nattevakter som ønsket meg god morgen, ingen mennesker som løp fram og tilbake og ingen mennesker som gnålte om hvilken side av knekkebrødet som skal være OPP.
Det er deilig å være i et hus der det ikke bor mer enn fire mennesker til vanlig. Fem, om man teller med meg, men det gjør jeg ikke, for jeg bor jo egentlig ikke her.

Jeg våkner fortsatt tidlig; jeg sto opp - og spurte lillesøster om hun ville ha frokost. Dessverre hadde hun alt spist, og jeg måtte lage til meg selv. Mens jeg kokkelerte med havregrøt og brødskiver, klæsjet jeg også sammen en deig til Foccacia- brød, med fetaost og oliven. Resultatet ble slik:

japp. Og nå venter jeg på at Sandra skal komme hjem, sånn at vi kan dra til byen sammen. Jeg skal handle bursdagsgave og undertøy, vi skal på biblioteket og jeg skal ta henne med på Kafe.
Nevnte jeg forresten at jeg selvfølgelig klarte å glemme medisinene mine i Fredrikstad? Kniz.