Jeg er ukritisk. Jeg er ukritisk og jeg har penger; en kombinasjon som slettes ikke er helt heldig. I nesten en måned hadde jeg noe som så fint heter ekstremhvile, og i ordets rette forstand fikk jeg ikke lov til å gjøre noe som helst. I løpet av disse fire ukene der jeg KUN satt på rumpa bygde det seg opp en voldsom shoppetrang inne i meg. Det er jo fint, for nå som jeg får lov til å gjøre litt mer, kan jeg knapt gå inn på en butikk uten å ta opp lommeboka og trekke det fine Visakortet som jeg fikk i posten etter jul. Salgskiltene er som Tine Melk. "Må ha det, bare må ha det".

Det gir meg skrekkelig dårlig samvittighet, og jeg prøver å lette litt på den med å tenke ting som "jeg fortjener denne t-skjorten her," og "det er jo godt å ha litt å variere med". Selv om jeg ikke har en eneste grunn til å ha dårlig samvittighet for noe som helst, hjelper det ikke. Jeg har lagd meg denne flotte teorien om at "shopping gjør meg glad", og joda, det hjelper kanskje i øyeblikket, men i det jeg er tilbake på Capio og sitter i senga mi med tv'n på er alt tilbake til det vanlige.
Jeg kan rett og slett ikke handle mer. Jeg kan ikke kjøpe meg lykke for penger, det er umulig, og i bunn og grunn er jeg litt redd for at plaggene ikke kommer til å passe hvis jeg tar dem opp fra posen.

Lørdager er tur - dag. Så... i dag har jeg og 1 stk personal vært i Østfoldhallene og trasket igjennom x-antall butikker. Jeg kom tilbake til det gule huset som er hjemmet mitt for tiden med ei ny bukse, to singletter, tre par øredobber og en hårspenne. Nå som håret mitt plutselig rekker meg til skuldrene igjen, uten at det faller av, har jeg et enormt behov for å holde det på plass i strikk og spenner.

Bortsett fra det har det skjedd fint lite; jeg strikker rosa tøfler med pelskant som skal toves og vrir på meg i sofaen. Pappa og Sandra kommer på torsdag, og jeg har ombestemt meg: jeg vil ikke ha permisjon fra lørdag til søndag, nei, jeg vil ha perm hele helga. Det er usikkert om jeg får det, men det er jo lov til å håpe.
Dessuten har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal være innom en eneste butikk i løpet av uka. Ikke før vi skal til Oslo om ei uke.