Jeg er ganske sikker på at jeg nevnte tidligere at jeg holdt på å lese Øya av Victoria Hislop. Ei bok som jeg tror at store deler av den norske befolkningen fikk i julegave av et eller annet menneske, og jeg har fått det for meg at Øya er ei sånn bok som ALLE leser eller har planer om å lese. Selv fikk jeg den presentert av onkelen og tanta mi da vi var på Kreta i sommer, og jeg hadde egentlig aldri planer om å lese den før ei av Capio-damene tok den med seg.

Nå er det riktignok noen dager siden jeg ble ferdig med den, men jeg tenkte likevel at jeg skulle fortelle dere hvor bra jeg synes at den er. Øya er ei sånn bok som "griper" deg, eller hva man skal si, fra de første sidene, og som er fryktelig enkel å lese. Selv om handlingen foregår både i nåtid og fortid, er det ingen kaotisk historie som hopper fram og tilbake i et rotete tempo som gjør at det blir vanskelig å henge med i handlingen.
Og selv om den kan se veldig tykk ut med første øyekast, går det overraskende fort å pløye seg igjennom de vel firehundre sidene.

Handlingen foregår i Hellas, på Kreta, og siden veldig mange har vært der, er det utrolig enkelt å forestille seg hvordan hovedpersonen drar fra sted til sted, og hvordan landskapet ser ut. Mye av historien dreier seg om hvordan de Spedalske ble utstøtt fra samfunnet og ble tvunget til å flytte ut på ei øy utenfor Kreta, om sårbarhet og en fin liten dose kjærlighet - uten at det blir klisj og klasj.

Så. Trenger du lesetips, vil jeg så absolutt anbefale Øya.