Ja, for det var nøyaktig det jeg gjorde da jeg kom med bussen fra Gardermoen i dag. Etter ruta skulle bussen vissnok være med bussterminalen 1545 og planen var at jeg skulle finne meg en taxi for så å dra rett opp til Capio. Vel. Bussen var 45 minutter for tidlig i Fredrikstad, og jeg ble gående frem og tilbake med ambivalente briller på øynene, mens jeg vurderte opp og ned og i mente om jeg skulle ta taxi eller gå. Ved et nærmere øyekast på de sørpete veiene og skoene mine som trekker til seg alt av vann + en trillebag som jeg ikke orker å bære, bestemte jeg meg til slutt for å ta en taxi. Det var ikke bare bare. Siden det ikke sto noen drosjer ved kjøpesenteret, kom jeg fram til at det var en genial ide å gå til jernbanestasjonen. Problemet var bare at jeg ikke eier retningssans og jeg vandret rundt i Fredrikstads flotte sørpegater i 45 minutter før jeg fant fram. På den tiden hadde jeg rukket å komme meg opp til Capio.

Vel framme i den gusjeoransje bygningen fant jeg ingen mennesker. Personalet hadde gjemt seg bort, og stillheten var overdøvende. Etter en liten stund fikk jeg kontakt med en av de andre pasientene som er her, og fikk en kortversjon av helgas begivenheter. Det har tydeligvis skjedd ett eller annet her i helga og stemningen er for å si det mildt, skrekkelig dårlig. Jeg har ikke så veldig lyst til å være her, for å si det sånn.

Menmen. Jeg er tilbake, og det er ikke så mye å gjøre med det. Jeg skal være her i 12 dager til før jeg drar hjem på perm.
Og dessuten har jeg noen positive planer for morgendagen: jeg og en av de andre jentene skal på sko-shopping.