onsdag

EKG onsdag.

Siden vi har hatt så utrolig mye om hypotermi den siste tiden (nedkjølning), går jeg rundt å forestiller meg at jeg kommer til å bli utsatt for nettopp dette veldig snart. Hendene mine har for lenge siden forlatt frysepunktet, og jeg er nesten overbevist om at jeg kan fryse vann med dem. Så - hvis det er noen som har lyst på et glass iskaldt vann, er det bare å slå på tråden. Annika fikser saken.

Nei, i dag var jeg ikke på skolen. Jeg brukte formiddagen til å se på snøen og vinden som suste utenfor vinduet mitt, mens jeg så på Slankekrigen, Oprah og Dr.Phil og begynte på noen lilla pulsvarmere. Jeg er snart fri for garn, men mamma sa at jeg kunne få noe av henne når jeg kommer hjem til helga.
Deretter trasket jeg bortover til sykehuset og vop, for å ha en fin samtale med T. Jeg ventet i en evighet, og jeg liker ikke å vente på venterommet der, for det finnes ingenting å lese i. Alt de har er sånne kjedelige tidsskrifter fra UNN der det står om indremedisin og gudene vet hva. Timen var, vel, nei, det orker jeg ikke å skrive om. Hun sa at hun skulle ringe K, som er legen min.

Da jeg hadde trasket derfra og nedover til Amfi for å kjøpe meg snus og noen epler, ringte K. Og pooof, så satt jeg plutselig på legekontoret mens jeg bladde i noen gamle ukeblader. Da det endelig var min tur, dro hun meg inn på et kontor, og gjorde alle de vanlige undersøkelsene - før hun sa at jeg måtte komme tilbake i neste uke, og sendte meg videre til Lab'en for en EKG og blodprøver. Jeg er drittlei.

Javel. EKG. Jeg måtte kle av meg alle klærne, noe som var aldeles forferdelig ydmykende og iskaldt, og det var ikke fritt for at krokodilletårene begynte å bevege på seg. Det gikk bra, og EKG'et var heldigvis normalt, så jeg kunne trø hjemover.
Hva nå? Nei, det aner jeg ikke.

Nå er det for alvor vinter her. Det snør utenfor, det har allerede blitt mørkt og jeg har krøpet under et ullpledd - mens jeg delvis ser på tv med et halvt øye. Og det er planene for resten av dagen også. Det er Gossip Girl i dag, og det tenker jeg at jeg skal få med meg. Og så skal jeg prøve å få ferdig i alle fall... en pulsvarmer, og prøve å gjøre noe annet enn å tenke. Ja, det hadde vært greit.

6 kommentarer:

Swampoline sa...

pass på slik at du ikke snør inne da

Anonym sa...

Tror du har misforstått uttrykket "å gråte krokodilletårer" :P Krokodilletårer er et uttrykk som brukes om falsk sorg eller medlidenhet. Det betyr at den som feller krokodilletårer later som han er er lei seg.

Anyway! Det er utrolig ydmykende å kle av seg foran andre. Gråter alltid når jeg må gjøre det.
Blir ganske bekymret for deg når jeg leser, kjære Annika. Heldigvis har du et team rundt deg som forhåpentligvis passer på deg. Håper bare at du får et tilbud om noe konstruktivt snart. Capio? Modum?
Ellers vil jeg si at jeg tenker mye på hvordan du har det.
((Klem)) fra OSA-medlem.

Annika sa...

Æsj, for meg spiller det ikke noen rolle hva uttrykket "krokodilletårer" egentlig betyr. Jeg bruker det bare for å slippe å skrive at jeg har lyst til å grine eller såder :)
Modum vil ikke ha meg, så det er ikke vits i å søke dit engang. Men vi får se hva som skjer. Jeg har ikke en fjerneste anelse.

Anonym sa...

Huff, EKG e ydmykanes ja. For å si det mildt. Men bra den va OK da.

Håpe ting blir bedre for dæ snart<3

Anonym sa...

Sender en varm klem, tenker på deg og håper du snart får litt varm medvind

Sigrid

Anonym sa...

Nei, du har kanskje for lav bmi (rart opplegg det der). Jeg håper ihvertfall at du snart får hjelp som faktisk hjelper deg til å bli friskere, og at, dersom du føler håpløshet eller mangel på motivasjon for å bli frisk, så får du det. Du fortjener bedre enn å slite sånn <3 Maten og livet skal ikke være så vanskelig.

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive