"Vi har ei jente her, rundt 15 år, tror jeg, som er bevisstløs. Hun puster, men det er ingen respons på noe som helst."
Ja, og denne jenta er liksom meg, da. Jeg føler meg heldig: jeg har blitt oppgradert fra FJORTEN til FEMTEN år, og jeg har lekt bevisstløs i omentrent en time. En fuckings herlig time med øynene igjen mens ambulansepersonell og brannmenn surret rundt omkring og prøvde å få kontroll på en "mulig" situasjon. Vi har hatt øvelse i ettermiddag; en liksom - greie der jeg og resten av klassen min hadde kjørt en minibuss i en fjellvegg, og det var røyk, bårer, masker, nakkekrager og hele pakka. Bare synd at jeg ikke så en dritt, og jeg vurderte et øyeblikk å erklere meg selv død. Denne øvelsen var lang og iskald, og jeg var ikke hjemme før klokken var nærmere halv ti.

Jajamennsann. Første skoledag på tre uker, og det var greit nok. Startet dagen med noen herlige timer med samfunnsfag og fortsatte deretter med noen timer med gjennomgang av praksisperioden. Egentlig føles det helt okei å være tilbake; være sammen med klassen min igjen og tilbake til hverdagen og rutiner og sånt.

Ellers er det fint lite å si. Kaputt, og i morgen har vi internasjonal dag - og norsk... og... jeg har hele munnen full av fabelaktige sår. Det er forferdelig.