På tur hjem fra butikken, tusler jeg veldig veldig sakte - i stedet for å løpe, som jeg har gjort den siste tiden. Gå, hva er det? Løpe, ja, la oss løpe! Jeg orker ikke, gidder ikke, må ikke, kan ikke, får ikke til, og dessuten hører jeg på denne sangen på mp3 spilleren min, som nesten får det hele til å tippe over. Beautiful heter den, og den gir meg hjertesorg uten grunn. Det er tåpelig, patetisk og latterlig, og jeg hater å bli emosjonell av en sang - men denne, den får meg nesten til å krype sammen i grøfta.
I'm dying for new life.


Jajamennsann. Dagen ble ikke så ille likevel; dag to på utplasseringen, og jeg må ærlig innrømme at jeg stortrives! Menneskene som jobber der er så utrolig hyggelig, og de er veldig inkluderende hele gjengen, snakker til meg og forstår at jeg ikke kan mer enn absolutt ingen verdens ting. Og dessuten svarer de på alle de idiotiske spørsmålene jeg stiller, for tro meg, jeg spør masse. Hva er det for? Hva gjør den greia der? Hva er Ødem? hvorfor ditten og hvorfor datten? Men hey, man må jo faktisk stille spørsmål for å få vite noe her i livet.

Dagen har i bunn og grunn vært ganske så givende, om man da ser bort fra at jeg egentlig begynte klokket 0900, i stedet for 0800 - som jeg trodde, og at jeg ikke gjorde noe som helst fra 0745 - 1200. Ikke noe annet enn å lese i Grunnleggende Ambulansemedisin, og hvis det fortsetter som dette, vil jeg ha lest ut hele boka i løpet av disse to ukene jeg skal være utplassert. Ikke at jeg husker så mye av det jeg har lest, men likevel.
I dag har jeg vært på to turer med sykebilen. Siden jeg hadde dagvakt, var jeg på bil nr. 3, og den bilen kjører som regel bare såkalte "vanlige turer", som innebærer å kjøre et menneske fra et sted til et annet. For eksempel: fra et sykehjem til legevakten.

Jeg har vært med ei eldre dame i røntgen, og snakket masse med henne - så har fått en del øving i kommunikasjon med eldre, noe som slettes ikke er så vanskelig. De har så mye de vil snakke om, om ting de har gjort i livet, om reiser de har vært på, om ektefeller og om barn, så det går greit. Dessuten er jeg ikke verdens dårligste til å snakke med mennesker.
I tillegg har jeg vært på en akutt - tur med blålys og hele pakka. Det var nesten kult, selv om situasjonen var ganske så alvorlig, og jo, det var veldig lærerlikt. Jeg var egentlig ferdig på vakt 1530, men dro ikke fra ambulansestasjonen før nærmere halv fem, og jeg FLØY bortover gatene i en forferdelig hastighet.
Og så har jeg gjort leksene mine; skrevet logg - og jeg har snakket med mamma i telefonen, sett hotell Cæsar, vært på Amfi for å kjøpe noen greier, spist kveldsmat og dagens siste greie på programmet før jeg legger meg er Grey's.

Har en lang dag i morgen, skal være på sånn 24 timers vakt, og det kan bli interessant. Men så har jeg fri på torsdag, og det blir greit selv om jeg ikke aner hva jeg skal ta meg til.
Dessuten slår det meg at jeg snart ikke kan dra til Modum likevel, fordi de ikke vil ha meg - og jeg lurer på hvor lang tid det vil ta før legene prakker meg tilbake til rehab.
Nei, akkurat det orker jeg ikke å tenke på.