Og.. ellers var vi på Jekta, uten å kjøpe noe som helst - om man da ser bort fra noen kalsium tabelletter, og en kopp kaffe. Det er ganske så hardt å skulle aktivisere en pratsom niåring hele tiden, for det er ikke snakk om å stille stille eller holde munn en liten stund; neida, her er det tegnemalesnakkesnakkeoggjøregjøre hele tiden, og sånt tar på.

Inger var innom på kvelden og vi spilte game of life. Dessuten snakket vi om skriving, og jeg har jo forstått at jeg kanskje burde begynne å skrive litt igjen.

Og dessuten, vil dere ha en hemmelighet?

- Jo. Hver gang jeg er på Jekta eller andre kjøpesenter, her i byen, håper jeg inderlig at jeg ikke skal møte på noen jeg brukte å kjenne en gang for lenge siden. Mest fordi at jeg ikke har noe som helst å si til dem, og jeg orker ikke sånn der "heihallojaellers, gårdetbra? Hvagjørdunå? Åherregudduharforandretdeg!" snakk. Det er noe av det verste som finnes, og jeg gjør alt for å unngå å bli lagt merke til. Det er ikke fordi jeg ikke liker å snakke med folk, men mest fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal oppføre meg eller hva jeg skal si eller noe som helst. Så vet dere det.