Åh, for en fabelaktig tirsdag det er! Sola skinner, det er rundt 16 - 17 grader (noe som virkelig er stort her i Nordens vinterparadis) og jeg er hjemme i stua, i huset på Kvaløya. Veskler mellom å sitte i hengekøya og den flotte sorte skinnsofaen i stua, mens jeg slurper i meg en relativt tynn kaffe som egentlig smaker dritt. Men HEY; kaffe er kaffe - og jeg elsker den sorte greia.
Det er nesten sånn at jeg er litt varm her jeg sitter i solsteiken med ullstrømpebukse som klør, tre gensere og et skjørt som henger sånn delvis på halv åtte. Ikke har jeg dusjet på noen dager heller, men shit au, hva faen gjør det?
Det er jo ingen som ser meg uansett.

Å jo, det er ei ny uke og jepp, jeg befinner meg fortsatt på galehuset. Det er like før det stedet gjør meg tullete i hodet av all blablablaingen deres, og dr.hjernefikser har plutselig kommet fram til at han har gjort en liten feil: han har ikke gitt meg noe alternativ til Narvik.
Så... nå har han brukt to dager på å komme fram til et eller annet som gjør sånn at jeg kan bli værende i herligheten, fortsette behandlingen og komme meg ut der fra om noen måneder med en kroppsstørrelse like stor som en elefant. Nei, du, det kommer ikke på tale - og dessuten har jeg faktisk bestemt meg.
Jeg drar til Narvik. Jeg flytter for meg selv. Jeg prøver, og så får vi se hvordan det går, og NEI, jeg kommer ikke til å feile så hardt og brutalt som alle ser for seg.
For det er det de gjør. De ser for seg at jeg kommer tilbake om noen måneder med hodet halvveis ute av kroppen, sånn at de kan stå der og smile og tenke: hey, var det ikke det jeg sa?
Men nei, de skal faen meg ikke få rett.

Når det gjelder den bosituasjonen min, så sliter jeg litt. Jeg var liksom innom en fabelaktig hybel i Narvik, uten dusj og som lå oppe på et bittelite loft - og det er uaktuelt at jeg skal tilbringe 10 måneder der. Mamma er heldigvis enig i at det kottet der ikke er noe blivende sted.
I går hadde onkel Kolbjørn vært innom en annen hybelting som vissnok var bra, MEN jeg måtte dele bad + kjøkken med fire herlige gutter som gikk/går? toppidrett eller noe i den duren. Javel, sa jeg, fordi jeg mente at jeg sikkert kunne klare å overleve sammen med fire grisete fyllefanter som ikke legger ned toalettlokket når de er ferdig på do. Må man, så må man, tenkte jeg. Dessverre viste det seg at hun kinadama som leide ut herligheten, ville ha en gutt i stedet, og poof, jaja, takk og farvel til den muligheten.

Så her står jeg da. Relativt på bar bakke og uten noe sted å bo. Mamma ringte Solhaugen VGS i dag, og fikk tak i nummeret til ei dame som leier ut ei leilighet på 26 kvm. Hun var vissnok veldig interessert i å leie ut til mennesker som skal gå ambulansefag, fordi de som regel er så målrettet og vet hva de vil her i livet. HOSTHOST *KREMT*.
Vel. Leiligheta ligger i nærheten av et legesenter, og bare det i seg selv er jo ypperlig (!) - og den består av et lite soverom, og et større rom med kjøkkenkrok. Det hørtes helt okei ut i mine ører, så jeg skal ringe denne dama seinere i kveld og snakke med henne. Får krysse fingrene for at jeg får bo der.

Og ellers?
Jo. Jeg har bestilt nytt digitalkamera og leiter etter ny mobiltelefon. Og så har jeg 1400 kr som jeg ikke aner hva jeg skal bruke på.
Et par sesonger med CSI, kanskje?