Jatakk, sier nå jeg.
Etter mye om og men har vi (det vil si teamet mitt, dr.hjernefikser og jeg) kommet fram til at jeg skriver meg ut på fredags formiddag før lunsj. Hei liv, hei frihet, og hei verden. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå, men det kjennes befriende at min tid på galehuset snart er over. De siste dagene har jeg jo nesten ikke vært der uansett - jeg drar hjem, sitter hjemme og blir kjørt tilbake til kveldsmaten eller noe i den duren.
Litt trist blir det jo å forlate menneskene jeg har "vært sammen med" siden mai, men det blir greit å få noen andre impulser.

Det er forresten ingen hybelkrise lengre. Jeg har fått ordnet meg ei leilighet som koster 3800 kr i måneden. Det vil riktignok si at jeg kommer til å leve på omentrent ingenting, men hey, det spiller ingen rolle. Jeg ser virkelig fram til å flytte.