Jeg sitter hjemme i stua mi/vår, og hadde nesten glemt hvordan det føles å "være hjemme". Det er lenge siden jeg har vært her i mer enn et par timer, og selv om jeg skal tilbake til galehuset i kveld, føles det faktisk ikke så ille. Det er helt greit, i bunn og grunn.
Bare to av måltidene har jeg tilbrakt på madhouse - og det er greit, for jeg liker ikke å spise der. "DET ER TRE KORN IGJEN PÅ TALLERKENEN DIN! HER PÅ HUSET SPISER VI OPP ALT SAMMEN."
"Ja, helst skal jeg vel slikke den også. Hadde sikkert vært litt praktisk, så hadde dere sluppet å bruke oppvaskmaskinen."

Pappa, Sandra og jeg dro på kafe på Jekta i totida. Det er nesten litt flaut, for siden Le Café har blitt en av stamkafeene der jeg spiser mellommåltidet mitt, er jeg der nesten hver dag - og i alle fall et par dager i uka, og HVER gang jeg er der, drar jeg innom Eurospar som er i samme bygning for å kjøpe den røde Kulidrikken og en eller annen yoghurt. Og hver gang jeg er der, er T som jeg gikk på ungdomsskolen med, der på jobb, og joda, han står alltid i kassa. Og som om ikke det er nok; jeg er der nesten hver eneste dag i totida.
Herrefred. Det er nesten sånn at jeg skjemmes.
"Og der er hun igjen. Med en stk.yoghurt og en sånn juiceting. Jepp. Hun må være svært glad i akkurat de produktene."
Flaut. Flaut. Flaut.

Etterpå trasket jeg og Sandra rundt på Coop Obs! på jakt etter vegetarvårruller, siden jeg skulle spise middag hjemme i dag.
Vi trasket rundt i noen kvarterer, og jeg kom fram til at når jeg flytter for meg selv - hvis jeg da finner en hybel, skal babymat bli den nye hit'en. Bare gå å sjekk hyllene med babymat! Så mye spennende.

Jepp. Resten av kvelden har bare gått til ingenting, egentlig. Jeg dro en tur på Jekta sammen med pappa, har bakt hvit-sjokoladekake brownies med Sandra og Kristine (ei venninne av henne), sett litt på flybilletter, drukket en liter kaffe, og ellers gjort ganske lite.
Jeg prøver å få tak i ei dame som har noen hybler, men det er ikke bare bare, for hun har tydeligvis bestemt seg for at telefoner burde ikke taes. Og det er jo flott.

Og så er det helg igjen, og siden jeg har blitt enorm, har dr.hjernefikser bestemt seg for at jeg skal få permisjon likevel. EN DAG. Så... i morgen drar jeg vissnok til Narvik med mamma og pappa etter at jeg har spist frokost på madhouse, og jeg blir der til søndag. Mandag tror jeg uansett at jeg forlater det drittstedet, selv om de allerhelst vil ha meg der noen uker/måneder til.
"Sende deg ut, sånn at du kan fortsette det lille prosjektet ditt? Er det noen god ide?"
"Det driter jeg i. Jeg skal ut."

Og jeg skal få lov til å begynne å trene igjen. Det er århundrets store nyhet, for jeg kjenner hvor jævelig forferdelig klumpete jeg holder på å bli - så fra mandag av er det spinning på planen igjen. Jepp. Jeg kan nesten ikke vente med å bevege på dette berget av gud vet hva.