Jajamensann - så var vi kommet til uke nummer fire. Tjueåtte dager har jeg vært her - tjueåtte flotte, fantastiske dager, og joda det må sies at det har vært de mest fantastiske flotte dagene i mitt så langt, syttenårige liv.
Dagene har gått utrolig fort.

Dagen i dag har vært flott, fantastisk og jo, jeg har virkelig ikke ord som kan beskrive hele herligheten. Jeg ble vekket klokken åtte som vanlig, og siden det er mandag og dommedag, ble jeg dratt ned på undersøkelsesrommet der den brutale dommen skulle falle. Ingen endring siden sist; og det var i grunnen greit nok det. Jeg slapp i alle fall å traske rundt resten av dagen i frykt for at buksa mi ikke ville sitte der den burde lengre.
Deretter var det tid for frokost, og jeg begynner å bli så utrolig drittlei av denne rapsoljen som jeg ikke skjønner hvorfor jeg må ta.
"Det er ikke akkurat... normalt å spise kanel på bananen, Annika," sier menneskene her. Men det er da faen ikke normalt å spise rapsolje med skje heller? Jeg kjenner virkelig ingen andre mennesker som SPISER den typen olje man bruker til å bake eller steke mat med - med skje! Og FIRE om dagen? Halloooo?!?

Det smaker som tran. Eller kanskje verre. Ikke at jeg har så mye i mot tran da, men likevel. Æsj. Jeg gleder meg til jeg slipper unna faenskapen.

Jeg var noen timer på skolen; malte et nytt fantastisk og faaabelaktig maleri som har fått plass i bokhylla mi, spiste lunsj sammen med min nye utgave av mamma (det er et menneske her som har en tendens til å høre akkurat ut som henne noen ganger) og hatt en kjempehyggelig diskusjon med menneskene i det så kalte "teamet" mitt her. Det var veldig morsomt.
Badet mitt ble endelig vasket i dag - etter mye masing, tok noen endelig ansvar og vasket vekk alt håret på gulvet. Det var sannelig på tide. Jeg tror ikke det har blitt vasket siden jeg kom hit.



Silje og Sunniva var på besøk i kveld, og det var koselig. Vi spilte "terapi" og Silje hadde tatt med postsecret bøkene sine til meg, en rosa Carebear, Narnia og noen ting jeg kunne henge på veggen. Fint med noe sånt, og fint med noe okei når resten bare er... dritt med store bokstaver.