I dag har jeg vært på min første hiphop lignende konsert noensinne - og jeg kan ærlig innrømme at det ikke var noen stor suksess - av mange grunner. Konserten var på kulturhuset, det var sånn ting i regi av Think Mental Fashion, og noe HIV/Aids greier siden det er den "så kalte" Mandela - dagen i dag.

Jeg var kjempemett, hadde vondt i korsryggen og man kan trygt si at jeg var i et veldig "hipp hurra, så bra alt er" humør - noe som gjorde saken så mye bedre. I tillegg var musikken KJEMPEBRA! En haug med gnålete mennesker, og et enormt volum som virkelig fikk trommehinnene mine (...som om de ikke er skadet nok) til å vibrere. Men det var i alle fall okei å få seg en tur ut her fra, selv om det bare var for en liten stund.

Hadde tenkt meg en tur hjem for å hente penger, men det fikk jeg ikke lov til. "Nei, det går dessverre ikke." Æsj. Jeg er så lei av alt jeg ikke kan eller ikke får lov til. Bajs.

Pappa kom for å hente meg etter konserten, og vi dro en tur på butikken. Kjempespennende. Jeg tenkte at det er på tide å oppgradere te-skapet her littegranne, så jeg kjøpte blåbær -te. Kjempesuksess.

Vel vel.

Kaos. Jeg vet at mange mennesker rundt meg; vennene mine og lignende, ikke vet helt hva de skal si til meg eller sånt, siden jeg... er her. På Madhouse. Ting som for eksempel; hvorfor jeg er her, og hva jeg gjør, og så videre. Jeg kan skjønne det. Hele situasjonen er litt kunstig, merkelig, spesiell eller noe sånt, og jeg kan forstå at det føles rart.

Men jeg vil heller at mennesker spør og sier hva de tenker om ting, i stedet for å unngå meg, unngå å ta kontakt, snakke og ting. For jeg biter ikke. Jeg gjør ikke det. Ting er bare litt vanskelig og hardt og vondt akkurat nå, og det er så mye bedre at mennesker spør og sier det de tenker enn at denne avgrunnen oppstår. For jeg trenger virkelig all støtte jeg kan få, selv om jeg per dags dato ikke har så veldig mye å gi tilbake.


Jeg kom heldigvis ikke opp til noen eksamen. Ikke at det hadde betydd noe uansett: jeg hadde ikke møtt opp likevel, men det gir meg i alle fall en bekymring mindre. Kniz. Og takk Gud for det.
Ellers skjer det svært lite. Ingenting skolearbeid, så jeg har begynt å lage min egen serie med dekorerte glass - kuer og elefanter. De er i grunnen ganske søte. Og så glor jeg masse på tv, og holder på å bli en levende feit tvguide. For tiden er det Cold Case og CSI det går i.
I morgen er det dommedag og tallene skal avgjøres. + 750 kg sier jeg. "Nei," sier dem. Morsomme mennesker.