Det skjer så mange ting hele tiden: og jeg må innrømme at det er forferdelig slitsomt å være her. Hele plassen har en sånn "slitsomhetsaura", vil jeg påstå, og det gjør meg heeelt sentimental og emosjonell. Full av følelser er vel kanskje en veldig beskrivende setning. Følelser kan vel være vel og bra det, men det hender jo at det blir litt for mye av det gode. Og det er litt sånn nå: overdose av følelser.

Ordene går litt i surr for tiden - og det blir veldig mye... "Annika, blablablablablablabla." Det er i alle fall sånn det høres ut i ørene mine. Mye blablablaing er ganske vondt for trommehinnene mine.

Skolen her er i alle fall okei. Siden verken M fra Sør eller jeg hadde noe å gjøre, dro vi sammen med en av de som jobber på SMI - skolen på biblioteket og Fretex. Det var greit nok, lånte en haug nye bøker, kjøpte en kaffe og trasket rundt blandt støvete møbler for å få tiden til å gå. Da vi kom tilbake, hadde menneskene her tydeligvis prakket på meg enda en halvtime med BLABLABLA - fordi dr.hjernefikser skal på ferie, og jeg skal få et nytt menneske mens han er borte. Hun er dansk og virker som en veldig dyktig blablabla - er. Hun snakket i alle fall nok for ti, og det er jo flott siden jeg ikke orker å si så veldig mange ting. Men men.

Helle kom til byen i går, så jeg var på Jekta sammen med henne og mamma i dag. Det var okei. Hun kjøpte meg et skjerf, og vi tygde tyggegummi, tok en kopp kaffe, og mamma kjøpte en boks snus til meg, etterfulgt av: "Annika, blablabla, når skal du slutte å snuse?"
"Neeei. Når jeg kommer ut av galehuset," svarte jeg.
"Galehuset? Jeg vet ikke om noe galehus," sa hun da.
Mamma liker ikke at jeg bruker det ordet- men det er sant. Dette er og blir et galehus.

Ellers har det ikke skjedd så mye. Jeg har vasket klær, lagd litt hurlumhei, følt meg mett og full og enorm, lagd litt mer hurlumhei, skrevet litt, sett på tv, tygd, svelgd og amen. Jeg gleder meg til dette er over!