mandag

21.dager


Ny uke. Stor dag. Mandag.



  • Det er mandag den 9.juni: det vil si at jeg har 21.dagersjubileum her på galehuset. TRE herlige og ikke minst fantastiske uker har jeg vært her, og mer fantastisk kommer det til å bli. Jeg kan forstå at det kan være vanskelig å tro - men det er helt sant.
  • Det er 24.dager igjen til jeg skal til Kreta (la oss inderlig håpe at det blir noe av den turen, for jeg er så drittlei tanken på å måtte være her i sommer).
  • Det er nøyaktig ti dager igjen, med i dag, til det er sommerferie.
  • Jeg starter på ny, så kalt "matplan" - som jeg skal være flink, greie, få til, et eller annet, FORDI det er den eneste muligheten jeg har til å komme meg ut her i fra.
  • Kroppen min har puttet på seg 100 g. Det skremmer meg.
  • Jeg skal prøve å bli ferdig med Stephen Kings "Insomnia" - slik at jeg kan dra på biblioteket sammen med mamma og låne en haug med nye bøker.
  • Jeg har fått et eget rom der måltidene skal inntaes - hallo..?
  • Og. Og. Og... Jeg har ikke sovet noe som helst.
I går var vi, menneskene som jobber her, T og jeg - faktisk på tivoli. Det var ikke like morsomt som det pleide å være en gang i tiden, fordi jeg forsto at kroppen min ikke er bygd for å bli slengt fram og tilbake i karuseller. Etter en runde i Twister, den greia der man kan sitte tre stykker i ei sånn vogn som snurrer fram og tilbake, var både jeg, T og M blå og gul og grønn. Ryggraden min var rød, jeg hadde skvist T's ribbein og hofte, M hadde fått en ordentlig smell i skuldra og joda, det var fantastisk flott. Tekoppen eller spykoppen eller hva folk kaller den andre snurrende karuselltingen var grusom: hodet mitt ble slengt fram og tilbake som en liten ball og jeg måtte krampholde meg fast med beina for å unngå og fly av.

Dessuten var kaffen på tivoliet helt jævelig; den smakte gift - og ei dame lurte meg til å betale 50 kr for en liten stygg bamse. SÅ jo - det var årets tur på tivoli, og jeg må si at det var fantastisk. I tillegg til alt dette som var så utrolig flott og bra, var det også enormt mye vind - og jeg ble så nedkjølt at selv ikke tre ullpledd, ullgenser, strømpebukse, bukse og pulsvarmere kunne få meg varm igjen. Neida.

Oda var forresten en tur innom i går kveld, og det var fint å se henne igjen! Man blir relativt ensom av å være her - det skal være sikkert og visst.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Annika: )
Jeg er innom bloggen din flere ganger daglig, og jeg må si jeg synes du er kempeflink til å skrive. Hvis det er noe du trenger hjelp til eller hva som helst, så si ifra. Jeg vil veldig gjerne hjelpe deg.

Hold ut, lille venn: /

Andrea sa...

Hei. Leser bloggen din. Har lagt deg til under mine annbefalte blogger, håper det er greit.

Andrea

Annika sa...

Det er greit :)

Related Posts with Thumbnails

Annika

Skriverier: Mai 2008 - mars 2012.


Kontakt

annika_alexandersen @hotmail.com



Bloglovin'

Follow La vita e bella
Follow La vita e bella

Blog Archive