Amen.
Jeg har lyst til å si amen og punktum finale, og vandre ut til friheten. Jeg er usikker, men akkurat nå er det nesten sånn at jeg har bestemt meg for å si farvel til dette stedet, og dra ut til, jeg vet ikke helt hva, men.

Jeg kjenner meg sliten, mettet, fullstappet, og ferdig.
Eller noe sånt. Ja. Akkurat det gjør jeg.

Kort fortalt har denne dagen vært... litt forskjellig, for å si det sånn. Jeg sto opp rundt åtte, skrev videre på mitt nye så kalte mesterverk, trødde i meg den fantastiske frokosten, lå på sofaen (som vanlig) og jo, det var kjempekoselig. Helt utrolig. Jeg diskuterte "DaVinci Koden" med to ansatte, og "Engler og Demoner," hørte på at noen jattet i vei om en eller annen tur de hadde vært på i hutiheita og etterhvert trasket jeg i dusjen. Så var det samtale med den danske dama, og vi diskuterte mer bok og litteratur, så kom pappa til lunsj, og det var DØDSMORSOMT.

...
Biblioteket med et menneske i teamet mitt, måltid på måltid på måltid, ute å spise sammen med en ansatt og I som er her på avdelingen, TV og enda mer TV og etter hvert kom Inger innom. Det var koselig.