For noen dager siden publiserte ei venninne av meg, Karianne, et innlegg om familieforhold mellom barn og mor. Et svært sterkt og vondt innlegg - nesten alle de ordene jeg selv ikke tør å skrive eller formidle. Innlegget hennes fikk jeg til å gråte. Ikke fordi jeg selv ikke er modig nok til å formidle ordene hun har skrevet, men fordi jeg vet så alt for godt hvordan det er.

Jeg vet hvordan det er å ha forstyrret kommunikasjon i familien, jeg vet hvordan det er når hjemmet blir utrygt og vise verca. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om emnet, men jeg velger å ikke gjøre det av en grunn: det er for sårt og det gjør for vondt. Jeg er redd for å såre, redd for å støte og redd for å skrive ord som kan forverre eller ødelegge det som har blitt bygd opp de siste tre årene.

I dag kom jeg over et fantastisk innlegg i Dabladet, skrevet av familieterapeut Jesper Juul.
"LUKSUSPROBLEMET". Det kan leses her. Anbefales!