fredag
Kroppen er MIN.
7/22/2011 08:43:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Først, før jeg begynner, før jeg fortellere dere om det jeg har på hjertet, beskriver, forklarer og lignende, ber jeg dere som enda ikke har lest det - om å lese, i alle fall SKUMLESE innlegget Nå tør jeg: overspiseren. Det innlegget kostet det meg ganske mye å skrive; og sannheten ligger der. Sannheten om vektoppgangen min, sannheten om hvordan anorektiske Annika gikk tilbake til å være den Annikaen jeg egentlig er. I fysikken. I kroppen.
I løpet av min periode som blogger - denne strekker seg over fem år - og i løpet av de tre årene jeg har blogget her, har jeg fått veldig veldig lite slemme, ufyselige eller krasse kommentarer. Jeg tror det har noe med at dere som leser ordene mine i hovedsak sliter med mange ting selv og forstår at det å skulle skrive noe vondt, bare gjør ting verre.
Bloggen min er riktignok offentlig og den har igjen til en viss grad gjort meg til en offentlig person. Et menneske som andre kan gjenkjenne både her og der - noe jeg har opplevd mer enn en gang. Å bli gjenkjent er skummelt, skremmende og spennende på samme tid. Selv om jeg er bedre, selv om jeg er friskere i kroppen og så videre enn jeg har vært på mange år, er jeg likevel livredd for hva andre mennesker tenker om meg når de ser meg. Kanskje jeg ikke framstår helt som de tenker, kanskje jeg ikke ser helt ut som de hadde forestilt seg, kanskje ditt og kanskje datt...
Så langt har det gått bra.
Bortsett fra noen kommentarer som har fått meg til å gå i kjelleren; kommentarer om runde kinn og så videre. Jeg vet ikke om det er vanskelig å forstå, men selv om jeg har alle formene mine tilbake og vel så det har jeg fortsatt en spiseforstyrrelse. Jeg har fortsatt problemer med mat og kropp og vekt. Det er under kontroll, men jeg har det fortsatt vanskelig! Og kommentarer om hvordan jeg ser ut: her snakker vi kroppsstørrelse, ikke noe annet, vil jeg fortsatt ha meg frabedt. Da jeg var anorektisk i kroppen var det ALDRI noen som sa til meg: "herregud, så tynn du er! Beina dine stikker ut alle veier! Hvordan har det gått seg til?"
Men nå, nå er det liksom akseptabelt, da? Akseptabelt å stille spørsmål om kropp og hvordan jeg ble slik eller sånn?
Nei, det er det ikke.
Det er ikke okei i det hele tatt.
Det er ikke okei å kommentere lårene mine eller knærne mine, og i alle fall ikke hvis man holder seg anonym. Det er ikke okei å kommentere størrelsen på magen, kinnene, eller noe annet som får meg til å tenke enda verre om meg selv enn det jeg allerede gjør.
Nei, jeg er ikke sint.
Jeg er bare irritert.
Og ikke mener jeg å være frekk eller slem eller noenting heller. Ikke i det hele tatt.
Jeg er glad for at kroppen min fungerer optimalt og jeg har som smått lært meg å akseptere den. Den er min, den er mitt tempel og jeg prøver å behandle den så fint jeg kan. Og i løpet av det halvåret som har gått, har jeg forstått mange ting: det å ha en kropp som er i god fysisk form føles fint. Det føles okei å kunne leve igjen, være tjue år som alle andre, være ute til langt på morgenkvisten hvis det er det jeg vil, spise kake når som helst, gå på kafe med venner utenfor spesielle klokkeslett og bestille hva jeg vil - og jeg er mer attraktiv enn jeg har vært på mange år.
Jeg foretrekker å være rund og sunn, framfor å være smal og gal.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
8 kommentarer:
Jeg beundrer deg virkelig Annika. Har vært i gjennom samme fase som deg og d var forferdelig å skulle lære seg å akseptere sin nye kropp.. Jeg klarte d ikke den gang og er i et tilbakefall nå. Du har d antagelig verre kognitivt nå enn da kroppen din faktsik var fysisk anorektisk. Hvis vi deler de samme tankene er d enormt mye mer kaos og spørsmål og kritiske tanker i hodet ditt.. Jeg liker bildene fra pilegrimsreisen din. Og er glad på dine vegne for du klarte å gjennomføre d. Må innrømme at jeg så litt ekstra på noen av bildene for d ser ut til vektoppgangen din har gått altfor raskt, men dette er noe d vil ta ÅR å jobbe m og kroppen vil også bruke år på å stabilisere seg. Enhver anorektiker vil oppleve litt "overvekt" de første årene etter fysisk anoreksi. D kan jo være en logisk forklaring på d. Heier på deg Annika.
well said!
<3 <3 <3
Du er flott, Annika - tvers gjennom! Jeg beundrer deg for styrken og åpenheten din, og jeg forstår ikke hva som får mennesker til å kommentere slikt som du skriver om her.
Tommel opp!
Det er ikke frekt eller slemt å si i fra Annika.....Det er alle menneskers rett.
Og det er også lov å bli sint når noen påberoper seg rett til å komentere andres kropper.
Du er kjempe flott og jeg likte veldig godt det du skrev;
"Jeg foretrekker å være rund og sunn, framfor å være smal og gal"
Så enig,så enig.
Elsk kroppen din, plei den og forsøk å gi den masse kjærlighet. Så vil du vokse og bli sterk.
Alt vil bli mer stabilt etterhvert
Minda
Folk kan holde seg for gode til sånne kommentarer. Du er nydelig, Annika :) Bare så du vet det! <3
Kjære vakre vene - jeg er så lykkelig for at du er så snill mot kroppen din at du kaller den for et tempel - der sjela di etterhvert vil trives å være - det er ikke hva du er - anorektikeren/overspiseren som jeg ser - men HVEM du er - Annika - ei utrolig flott KVINNE med meningenes mot, ståpåvilje for seg selv og andre og ei som omgir seg med ord og tanker som treffer meg rett i hjertet. DU fikk meg over på andre tanker og det glemmer jeg aldri. KVINN DEG OPP - som Eva ville sagt - ta både de mørke og lyse dagene med deg - du bærer din ryggsekk med rettere rygg enn noen ganger før - SKRIK HØYT - LE HØYT - BLI FØRRBARSKA - IRRITER EN GRÅSTEIN - MEN FOR ALT I VERDEN - JUST BE! Ønsker deg en fortryllende sommer, slemme, frekke, snille pia - det er bare sånn vi nord for moralsirkelen er - tyvärr;)
For noen nydelige ord vennen! Jeg synes det er kjempetøft det du skriver. Jeg er så glad for at du har kommet dit du er kommet, og med det mener jeg ikke at du er frisk eller ikke sliter. Personlig synes jeg det var grusomt når jeg la på meg, syk og normal på samme tid..? Beundringsverdig <3