onsdag
Come as you are.
6/15/2011 11:28:00 a.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Ja, dere! I går så det ut som om hele ferien min hang i en tynn tråd.
"hvis du fortsatt har feber i morgen, må du dra til legen og ordne deg legeerklæring, slik at vi kan få noe av pengene tilbake," sa pappa og jeg kjente et øyeblikk at jeg fikk vondt i hjertet. MIN TUR holdt på å bli skyldt ned i toalettet som et stykke ubrukt toalettpapir. "dere kan jo alltids dra uten meg," mumlet jeg bittert.
"Nei, dette er DIN drøm. VI kan ikke dra uten deg," var svaret - og jeg var rimelig fornøyd med det. Nei, lillesøster og pappa kan ikke dra uten meg for å oppfylle noe jeg har hatt lyst til å gjøre siden jeg var atten år gammel. Det er ikke riktig.
Men nå er feberen forsvunnet.
Halsen gjør fortsatt vondt, men det går bra. Jeg får reise. Vi får reise. Så i går kjøpte jeg meg bikini. Nyinnkjøpt for sesongen og det trengtes. De forrige bikiniene mine er i str.anorektisk, og siden jeg ikke er det lengre - kroppen er en kvinne, jeg er kvinnelig og jeg er sånn som jeg skal være, var det nødvendig å handle inn nytt sett. Skrekk og gru. Jeg er ikke komfortabel med å vise kroppen min sånn enda. Ikke i det hele tatt. Cellulittene på lårene skremmer livsskitten av meg, og jeg får fortsatt av og til et snev av panikk når jeg ser meg i speilet. Vel. Jeg skjønner i alle fall at det er meg jeg ser på, så det er i det minste framskritt. Og når alt kommer til alt er jeg mye mer tilfreds med meg selv nå enn det jeg har vært siden... tidenes morgen? Bedre rund og sunn enn smal og gal. No offence. Smal er ikke synonymt med gal, men den setninga der er en trøst i "elendigheten". For meg. Det er viktig å poengtere.
Javel. Bikini er innkjøpt. Bikini skal brukes. Kroppen skal vises. Og jeg skal være stolt over den. For den har vært gjennom mer enn mange andre kropper jeg kjenner. Arrene mine som pryder lår og armer er mine krigsarr. De viser at jeg har vært i krig. At jeg har sloss og kjempet. At jeg har følt. Levd.
Jeg har tusen ord å skrive. Tekster som jeg vil ha ut og som vil formuleres, men jeg sparer dem til turen. For Pilegrimsreisen skal brukes til skriving. Til akseptering. Til reflektering og tenking og spasering. Til å forene meg med min egen historie og til å la gå. Gi slipp. Si farvel. Kanskje går det, kanskje ikke. Kanskje.
Uansett.
I morgen, dere!
første stopp er her. Tromsø lufthavn. Pappa, lillesøster og jeg med store sekker på ryggen.
Flyet går tidlig. Om jeg gleder meg? Ja. Absolutt.
Etterpå skal vi hit:
Gardermoen. O'kjære Gardermoen. Her har jeg tilbrakt x-antall timer, fordelt utover 29 reisedøgn i 2009 og rimelig mange etter det også. Her skal vi vente. I noen timer.
før vi reiser hit:
tadadada! Frankfurt! I tyskland! Jeg har aldri vært i Tyskland.
Og til slutt tar vi fly hit:
Hello, Madrid!
Vi ankommer Madrid i 21 tiden på kvelden - det blir tolv timer på reise, det. Der tar vi inn på et hotell i nærheten av en togstasjon, sover en natt og står opp alt for tidlig for å ta tog nordover i Spania til et sted som heter Leon. I Leon har vi noen timer - planen er å stikke innom ei kirke, spise litt mat, se litt ting og tang og ta masse bilder (selvfølgelig), før vi igjen tar tog til Astorga. Astorga er startstedet. Vi ankommer Astorga i 15 tiden på lørdag, og det blir for sent å begynne med spaseringen. Så... vi skal "gli inn i pilegrimsmiljøet", besøke kirker (blir mange kirker på denne turen, men det går bra for jeg elsker gamle bygninger og kunstverk) og sove på et herberge sammen med andre mennesker som jeg aldri har møtt før i hele mitt liv. Og jeg skal snakke masse engelsk og bruke kroppsspråk og le og få shortsskille og bli litt solbrent, kanskje, og få gnagsår på bein og være sliten og svett og få sinnsyke rumpemuskler.
Søndag går vi første etappe. Jeg husker ikke hva byen heter, men det vil bli oppdateringer på facebooksiden og muligens på twitter. Bortsett fra det blir det en teknofri ferie. Tror jeg.
Ja, jeg gleder meg.
Ja, jeg er veldig spent.
Om jeg skal gjennomføre det?
Klart. Så lenge alt forblir relativt okei med bestemor.
Nå skal jeg hoppe i dusjen, suse til byen og møte Merete og kjæresten hennes, si takk for i år til noen i klassen, handle siste rest av tinger og tanger, oooog ha time med Herr Behandler på Åsgård klokken 15. Den siste timen før september.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
5 kommentarer:
Ååå, du må kose deg kjempe masse Annika! Det høres helt fantastisk spennende ut. Dette fortjener du absolutt å gjennomføre. Godt at du kan dra på tur, at ikke helsen setter en stopper nå. Håper det beste for din bestemor også.. :-)
Klem fra meg!
Yeay! Hipp Hurra! :D kos deg masse, masse, masse, masse, masse! :D
Og hvem vet, kanskje du finner deg en svett og deilig spanjol?? ;) da kan du isåfall ta med en til meg også ;)
GOD TUR! <3 :D
Smal og gal,hahaha. Likte definitivt det uttrykket :D
Dette her kommer til å bli helt rått Annika,helt magisk <3
Jeg skjønner den med bikini og kropp,men du er ikke alene,jeg skal gjennomføre samme bragd om en ukes tid :S
Kos deg så utrolig masse.
<3
Ha en god jævla tur! (beklager ordvalget fra mitt 'enorme' ordforråd, finner bare ikke et annet ord for mye jeg unner deg dette).
Kos deg masse! Slapp av, og nyt livet og friheten. Tenk.. Du er blitt sterk nok til å gå i dagevis. Sterk nok til å bruke kroppen, være aktiv, uten å bryte ned og skade. Føles det ikke godt? :))
GOD TUR! <3
Leste med tårer i øynene og jeg håper av hele mitt hjerte at denne turen blir alt du ønsker deg og så mye mer. Du er en inspirasjon, en fighter - all respekt, all respekt til deg kjære Annika.
Og en enorm klem fra meg