fredag
Dette må leses. Helt sant.
4/22/2011 01:07:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
So many times I’ve been caught up in lies
Though I know they don’t lead anywhere
But you’d understand if you knew how to mend
A heart that cannot be found
I say”Thanks, I am fine” – I can handle the line
Between the good, the good and the bad
No I don’t need a hand, I’m the queen of the land
All ready to burst – Please say:
Though you’re right here
You feel so lost
But just so you know
I’m still right here
So many times I’ve been stuck in goodbyes
Though I know they don’t lead anywhere
But you’d understand if you flew just to land
So far away from here
I say “Thanks I am fine” and I balance the line
Between the happy and the sad
No I don’t need a hand, I’m the queen of the land
All ready to burst – Please say:
Though you’re right here
You feel so lost
But just so you know
I’m still right here
-christel alsos
jeg har noe jeg må dele. det har jeg jo egentlig alltid. i alle fall nesten. men dette er viktig. jeg skal skrive en tekst om det. senere. når jeg har alle de riktige ordene på plass, og når jeg har skrevet ferdig de tekstene jeg har lovet at jeg skal skrive. da. men jeg kan jo foreksempel si at jeg lo for bare noen minutter siden. årsaken er ikke så rar:
ser dere?
pupper, hofter og lår. og mage. og rumpe. ja, hey, det er meg. i disse dager, for øyeblikket, her og nå. og vet dere hva? VET DERE? Jeg har det bedre med meg selv akkurat nå enn jeg har hatt på... ja, kanskje siden jeg var barn? og jeg er ikke tynn en gang? og så da? det å være tynn, det å være en pipestilt av en tenåring, tjueåring, har aldri gjort meg lykkelig. men nå ler jeg. ler så jeg ruller på bakken, og det gjør ingenting at, det som tidligere var min store skrekk, nemlig at lårene går bort i hverandre. det gjør ingenting! jeg vet at jeg vinner. jeg vet at jeg klarer det. jeg føler meg så...sterk. er det lov å skryte av seg selv? Ja, det er lov. bort med janteloven. å vinne over døden, å vinne over en slik sykdom- det er en seier. jeg er ikke helt frisk, men jeg kommer til å bli det.
tidligere i dag måtte jeg si til mamma: "det er april! tenk! det er snart eksamen, jeg har snart fullført andre året på vgs for første gang! er det ikke utrolig! og jeg har bare vært sykemeldt en gang! så flink jeg er. jeg har hatt det kjempevanskelig nesten hele skoleåret, fra høsten mener jeg, men jeg har holdt ut. det hadde jeg aldri trodd. noen ganger overrasker jeg meg selv."
ja. noen ganger overrasker jeg meg selv.
på en positiv måte.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
18 kommentarer:
jeg ble så glad da jeg leste dette.
så snill du er =)
<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3
Eg visste det! Og du visste det óg :)
fantastisk Annika!
<3
GODT ♥
Så glad, så innmari GLAD jeg blir av å lese dette!! :D
Er så glad på dine veien:) Kjenner deg ikke, men har fulgt bloggen din lenge. Du virker som en fantastisk person Annika og ikke minst er du utrolig flink til å skrive (i motsetning til meg hehe..).
Åj, dette innlegget gjorde meg glad!!
herregud for ei sterk jente du er Annika! Det er sånne som deg jeg ser opp til.
Du har all grunn til å være stolt over deg selv! Det er jeg.
Stolt over deg, altså!
Du er ordentlig flott, Annika! :)
dere er så fine!
Utrolig bra!!!
Jeg har det også sånn. skulle ende på 53 kg på psyk, men nå er jeg 67 kg, og trives veldig veldig bra her. er 164 høy, så det er ikke altfor ille.. men anoreksien skriker innimellom, men jeg er fornøyd til å gidde å høre etter.. akkurat slik som du!!!!
du er kjempeflink!!
Hele meg smilte når jeg leste dette!! :D håper jeg kan si det samme om ikke alt for lenge! :) stor klem
Du er fantastisk Annika!!! ^^ kjenner deg ikke, men av og til føles det som vi er samme person, på den måten du skriver :) Gratulerer så masse med seieren!! :D det er en ubeskrivelig følelse når den slipper taket.... Klem
Det her er så jævla bra å lese :))
Enkelt og greit!
<3
Jeg visste det... du var på veien,,,,
den var bratt, kronglete og det var veldig veldig vanskelig å finne en plass å sette foten.... Sånn er det når man nærmer seg friheten. Man forstår det ikke selv, men man er ofte nødt til å gå helt ned i dypet, på en måte gå tilbake til der man startet, der sykdommen startet om man kan si..Der og da tror man at det ingen ende vil ta, man er hjelpeløs og er sikker på at det aldri vil bli bra.
I den fasen du har gjennomlevd nå har sorgen vært sentral, du har mistet din trofaste venn over mange år "anoreksien". Forstår du at du nå har kommet deg gjennom en kjempe tøff sorgprosess.??
Jeg kjennte jeg ble rørt og glad når jeg leste ditt siste innlegg.
Når tiden går og du ser tilbake vil du sannsyligvis oppleve og fostå at fasene du har vært igjennom det siste halve året har vært helt nødvendig for din prosess mot friHET.
Kjære Annika du har så og si vunnet selv om du sier du har en lite stykke igjen.
GRATULERE
klem fra sanne
Så kjempefint å lese! Du imponerer gang på gang! Stolt av å lese slikt! Gleder meg sammen med deg <333
Du inspirere! Herregud, ord blir fattige omtrent! Ufattelig glad på dine vegne :')
tusen tusen takk! jeg håper at dere også kan komme hit en dag :) det er så verdt det.
Så herlig og godt det var å lese dette, du aner ikke! Smilet bare vokste seg kjempe stort:) Du fortjener det her så utrolig mye<3<3
Annika du e maen på straen og kongen på haugen! som vi sier i stavanger ;)
Jeg og en god venninne av meg, som jeg ble kjent med på hk6. Vi så fotball vm sammen. Og i forbindelse med "wakka wakka" sangen, så tenkte vi.. "vi må jo ha noe å riste på, hofter, rumpe lår for å danse wakka wakka for sexy spanjoler!!" og jammen har vi fått det til :)
Whoop whoop! Heier på deg! Tut tut, du er tøffere enn toget!