fredag
Tomt klesskap.
3/18/2011 09:46:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
akkurat nå har jeg ikke så mye overskudd, er veldig trøtt og sliten- jeg har akkurat økt dosen på medisinene mine (trøtthet = bivirkning) og i tillegg har jeg blitt nedsyltet av forkjølelse og andre trivelige fysiske plager (ikke bivirkning).
selv om jeg egentlig ikke orker og har mest lyst til å begrave tankene i den siste sesongen med one tree hill eller krype under dyna sammen med kleenex, nesespray og halspastiller, har jeg likevel lyst til å skrive noen ord.
det har seg nemlig slik at jeg har bodd hjemme hos mamma og pappa i seks uker. hele praksisperioden + vinterferien som nå er ved veiens ende. på mandag begynner jeg på skolen igjen, men jeg har likevel bestemt meg for å bli hos familien min til og med søndag. i første omgang dro jeg egentlig bare hjem til foreldrene mine fordi jeg var så ute av meg og hadde store problemer med å få dagene til å gå rundt, men nå som ting har blitt litt mer stabilt, tror jeg at det er trygt å reise hjem til meg selv uten å forstyrre Inger i eksamenslesing med hysterisk gråt i telefonen, subbende skritt i trappa, hyling og smelling med dørene. selv om jeg prøver å holde slike ting så stillegående som mulig, er det vanskelig å unngå alt sammen.
uansett. problemet med å være hjemme hos meg selv har blant annet vært det deprimerende rommet mitt som så ut som fjerde eller femte verdens krig- umulig å være i godt humør når man verken kan se eller gå på gulvet + innholdet i klesskapet. Klær som absolutt ikke passer en tjueårig utgave av Annika med pupper, hofter, rumpe og lår.
I skrivende stund er begge de deprimerende triggefaktorene borte. I ettermiddag har både lillesøster og jeg vært hjemme hos meg, ryddet rommet og tømt klesskapet.
det er både veldig trist og veldig godt på samme tid.
men, jeg kommer ikke videre hvis jeg skal holde fast i fortiden.
Etiketter:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
6 kommentarer:
Du er så flink
Det er fint for deg at du har greid å legge på deg igjen. Men det finnes de av oss som hverken har noe særlig pupper, hofter, rumpe eller lår, men som likevel ikke har en spiseforstyrrelse. Jeg er naturlig tynn uten å ha anoreksi. Skal jeg ikke være fornøyd med sånn jeg er, men føle meg dum?
Denne kommentaren var ikke ment som kritikk eller å være slem, men jeg kjente bare at jeg reagerte litt..
Katja: selvfølgelig skal du være fornøyd med deg selv! Alle mennesker er forskjellige; noen er naturlig tynne mens andre er litt rund fra naturens side og sånn skal det også være. det er det som er så fantastisk!
og når jeg skriver "en tjueårig utgave av Annika med pupper, hofte og lår" er det ikke ment som kritikk mot mennesker som er annerledes bygd enn meg, men mer som et forsøk på å tenke realistisk om min egen kropp.
:)
Du kan være stolt av deg selv, det er en kjempe jobb du har gjort i forhold til klesskapet og opprydding
Ved å rydde opp og kvitte deg med for småe klær gir du kroppen din aksept. Aksepterer at den har endret seg og at den ikke skal tilbake til der den var for en tid tilbake.
Vær stolt og gå med rak rygg og løftet hodet. Du er nærmere friheten enn du aner......
Til Katja, tror ikke innlegget handler om utseende på kroppen...tynn eller rund, liten eller stor.
Det handler om å streve med å akseptere seg slik man faktisk er.
Jenter bli venn med kroppene
Minda
Annika, gratulerer!
Dette er et stort og viktig skritt.
Du klarer det!
Linda
Tøft gjort av deg!
Jeg vet utmerket godt hvordan det er å kvitte seg med gamle småklær, og det er faktisk IKKE lett.