jeg tenkte jeg skulle presentere meg selv. altså: hvordan jeg så ut i gamledager. i tiden da jeg kastet rosa og pastellfarger ut av klesskapet og forandret hele meg relativt drastisk. i dag, når jeg tilfeldigvis forteller noen om hvordan jeg "pleide å være" og "hvordan jeg pleide å se ut", blir de alltid like overrasket. "DU?" sier de, "det kan jeg aldri se for meg."
nei, for hvordan kan man det? i dag vises ikke fortiden i det hele tatt. bare så vidt i platesamlinga. men hadde du sett meg for seks år siden, ville du møtt et annet syn. jenta i den sorte kåpa med black metal i ørende, musikk på et volum som kunne høres herfra og til evigheten.

tupert hår til tusen, kinadameøyestreker til himmelen (beklager, fant ikke bilder) tyllskjørt fra en eller annen superbutikk, badboys i omtrent samme gate som spilte i et håpløst rockeband/scream/metal/ og som behandlet både meg + venninne som det fineste på jord i det ene øyeblikket og dritt i det neste, og sånn annet trivelig som hører med.

i blant ler jeg litt av gamle bilder.