onsdag
Republisering: Det er ingen fordeler med SF.
3/16/2011 05:38:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
21. april 2009 skrev jeg innlegget under og publiserte det i bloggen, og jeg publiserer det en gang til. må dog legge til at svarene på "falskehetene" er skrevet ut fra mitt eget synspunkt, mine opplevelser og erfaringer.
Jeg kjenner at jeg rett og slett blir både oppgitt og matt, når jeg titter innom enkelte blogger. Jeg er fullstendig klar over at man leser det som publiseres på eget ansvar, og man må selv være ansvarlig for det man velger å klikke seg innpå på det O'store World Wide Web. Joda, jeg vet at man selv velger hva man skal motta, hvordan man skal tolke det, og hvis man innerst inne er fullstendig klar over at det man leser ikke er bra for én, burde man virkelig styre unna det.
Over alt i verden finnes det jenter og gutter, for den saks skyld, som er hellig overbevist om at det å leve med en spiseforstyrrelse, virkelig er en livsstil. De har repetert setninger som; "åh, jeg blir nok aldri så dårlig," og "det går an å leve sånn, det tror jeg på" så mange ganger at det til slutt blir en sannhet for dem. Det er en god del av oss matvrakene som har vært der. Titt og ofte dumper jeg innom sider, der spesielt jenter, har publisert en "så kaldt fordelliste", og reaksjonen som oppstår fra min side, er ikke noe annet enn en ren og brutal irritasjon. Selv om jeg vet at de gjør det på eget ansvar, og at det nesten er umulig å få opp øynene deres – såpass at det egentlig er nytteløst å prøve å forklare noe som helst, synes jeg at det er min fulle rett å bli sinna. Rett og slett.
Hvor hensiktsmessig det er å publisere dette innlegget, spesielt med tanken på fortsettelsen av dette skribleriet, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan dere kommer til å reagere, og jeg aner ikke om det vil gi en helt motsatt effekt, så langt fra det jeg egentlig prøver å formidle. Jeg velger likevel å publisere hele greia, for hvis jeg, på ett eller annet vis, klarer å treffe en søkende sjel som holder på å forville seg inn på stien til helvete, på en såpass måte at vedkommet begynner å reflektere litt over hvor hun/han er på vei, er jeg fornøyd. Da har det i alle fall kommet noe godt ut av det.
Så, here we go:
Denne greia har fått ett eller annet navn, som jeg rett og slett ikke klarer å huske, men det er ikke viktig. Det er ikke det som er relevant. Den består i alle fall av en rekke helt idiotiske punkter, som jeg kjenner at jeg blir KVALM innvendig av å lese. Jeg har, av diverse grunner, bare valgt å trekke ut noen punkter.
falskhet 1: Du kommer til å bli tynn.
Sannhet 1: Ja, sannsynligheten for at du blir tynn er stor. Problemet er bare at du aldri i verden kommer til å bli tynn nok, og for hvert kilo som forsvinner av deg og jo mer usynlig du blir, desto større ser du ut i speilet. Noen innbilder seg at det å være lykkelig, er synonymt med tynnhet – men de tar fullstendig feil. Når du først holder på å forsvinne, vil du aldri klare å oppleve "liksom-gleden". Det er ikke bare det utvendige som blir mindre, det er også det innvendige. Til slutt er det ingenting igjen av det mennesket du en gang var, alle kvalitetene dine, alle interessene du hadde, lysten til å være sammen med mennesker du bryr deg om, forsvinner i takt med deg.
Falskhet 2: Du kommer til å se dødsbra ut uansett hva du har på deg.
Sannhet 2: Bullshit! Når klærne henger og slenger som en søppelsekk, ser du ikke dødsbra ut lengre. Du ser ikke ut som noe som helst, og du drukner i alt stoffet. Til slutt orker du ikke å ordne eller fikse deg lengre på noen måte, for du har verken lyst eller ork til å prøve engang. Alt du gjør er å føle deg grusom og forferdelig.
Falskhet 3: Menn vil synes du er mer attraktiv.
Sannhet 3: Nei, det gjør de ikke. Du ser ut som du har overlevd en sultkatastrofe i et u-land, og mennesker frastøter deg fordi du er så skjør. Menn kommer ikke til å se din vei engang, og om de gjør det, er det bare fordi de synes at du ser direkte skrøpelig ut. Dessuten kommer du til å miste all interessen du noen gang har hatt for det motsatte kjønn, og ting som er fine i livet; som forhold og fysisk kontakt, blir rett og slett umulig. Mennesker kommer til å få store problemer med å ta i deg, i frykt for at du kommer til å knekke sammen.
Falskhet 4: Du kommer til å føle deg mer selvsikker og fornøyd med livet.
Sannhet 4: Ja,ja,ja!!! for all del! Kjempefornøyd. Etter hvert som tiden går, blir du aldri god nok, aldri bra nok, aldri fin nok, og du blir så usikker på deg selv at du ikke vet hvilken fot du skal stå på. Du forsvinner, matmonsteret vokser og gror, før den til slutt overtar hele deg. Livet blir en jammerdal fordi hver dag blir en krig, og til slutt går det så langt at du egentlig bare ønsker å dø. Du slutter å si hva du mener, fordi din egen stemme forsvinner bak elefantstemmens ord, og alt som kommer ut av munnen din blir løgner på løgner, og mumlende, hviskende ord der du prøver å forklare deg selv.
Falskhet 5: Du kommer til å ha fullstendig kontroll over livet ditt, og andre mennesker vil se det.
Sannhet 5: Du kommer ikke til å ha et snev av kontroll. Hvordan kan du ha det, når du ikke har makt over deg selv? Alt andre mennesker kommer til å se, er et forvirret menneske som ikke vet helt hvordan det skal fikse livet.
Falskhet 6: Tykk er en lat, slaskete, grådig og uintelligent person. Tynn er en intelligent og flink person som har kontroll over livet sitt.
Sannhet 6: Hva som er tykk og tynt er forskjellig fra menneske til menneske. Er du radmager, er også hjernecellene dine døde, og det finnes ikke mer intelligens og flinkhet igjen. Farvel fornuft og forstand, hei galskap.
Falskhet 7: Du får mer tid. Bare tenk på all den tiden man bruker på å handle, lage mat, spise og rydde vekk? Du kan gjøre andre, morsommere ting.
Sannhet 7: Du får ikke mer tid. Du kommer til å bruke hvert eneste minutt av hverdagen til å tenke på mat, lese om mat, fokusere på mat, etc. Det kommer til å være det eneste som fyller dagene, timene, ukene dine, og det kommer til å gå ut over alt annet. Ingenting kommer til å bli morsomt lengre; du orker ingenting, ikke være sammen med venner, drive med interesser og hobbyer.
Falskhet 8: Du vil være mindre utsatt for en rekke sykdommer. Hjerteinfarkt, diabetes osv.
Sannhet 8: Akkurat, ja. Mennesker med spiseproblemer har økt risiko for beinskjørhet, hjerteproblemer, ødemer, elektrolyttforstyrrelser, håravfall, hullete tenner, dårlige negler og hud, blåmerker. Det er fantastisk pent. I tillegg blir huden grå, tærne blå og kroppsdeler verker til hver tid.
Falskhet 9: Du kan gå i bikini, og være STOLT!
Sannhet 9: Jeg kan love deg at du ikke kommer til å ta på deg en eneste bikini.
Jeg kjenner at jeg rett og slett blir både oppgitt og matt, når jeg titter innom enkelte blogger. Jeg er fullstendig klar over at man leser det som publiseres på eget ansvar, og man må selv være ansvarlig for det man velger å klikke seg innpå på det O'store World Wide Web. Joda, jeg vet at man selv velger hva man skal motta, hvordan man skal tolke det, og hvis man innerst inne er fullstendig klar over at det man leser ikke er bra for én, burde man virkelig styre unna det.
Over alt i verden finnes det jenter og gutter, for den saks skyld, som er hellig overbevist om at det å leve med en spiseforstyrrelse, virkelig er en livsstil. De har repetert setninger som; "åh, jeg blir nok aldri så dårlig," og "det går an å leve sånn, det tror jeg på" så mange ganger at det til slutt blir en sannhet for dem. Det er en god del av oss matvrakene som har vært der. Titt og ofte dumper jeg innom sider, der spesielt jenter, har publisert en "så kaldt fordelliste", og reaksjonen som oppstår fra min side, er ikke noe annet enn en ren og brutal irritasjon. Selv om jeg vet at de gjør det på eget ansvar, og at det nesten er umulig å få opp øynene deres – såpass at det egentlig er nytteløst å prøve å forklare noe som helst, synes jeg at det er min fulle rett å bli sinna. Rett og slett.
Hvor hensiktsmessig det er å publisere dette innlegget, spesielt med tanken på fortsettelsen av dette skribleriet, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan dere kommer til å reagere, og jeg aner ikke om det vil gi en helt motsatt effekt, så langt fra det jeg egentlig prøver å formidle. Jeg velger likevel å publisere hele greia, for hvis jeg, på ett eller annet vis, klarer å treffe en søkende sjel som holder på å forville seg inn på stien til helvete, på en såpass måte at vedkommet begynner å reflektere litt over hvor hun/han er på vei, er jeg fornøyd. Da har det i alle fall kommet noe godt ut av det.
Så, here we go:
Denne greia har fått ett eller annet navn, som jeg rett og slett ikke klarer å huske, men det er ikke viktig. Det er ikke det som er relevant. Den består i alle fall av en rekke helt idiotiske punkter, som jeg kjenner at jeg blir KVALM innvendig av å lese. Jeg har, av diverse grunner, bare valgt å trekke ut noen punkter.
falskhet 1: Du kommer til å bli tynn.
Sannhet 1: Ja, sannsynligheten for at du blir tynn er stor. Problemet er bare at du aldri i verden kommer til å bli tynn nok, og for hvert kilo som forsvinner av deg og jo mer usynlig du blir, desto større ser du ut i speilet. Noen innbilder seg at det å være lykkelig, er synonymt med tynnhet – men de tar fullstendig feil. Når du først holder på å forsvinne, vil du aldri klare å oppleve "liksom-gleden". Det er ikke bare det utvendige som blir mindre, det er også det innvendige. Til slutt er det ingenting igjen av det mennesket du en gang var, alle kvalitetene dine, alle interessene du hadde, lysten til å være sammen med mennesker du bryr deg om, forsvinner i takt med deg.
Falskhet 2: Du kommer til å se dødsbra ut uansett hva du har på deg.
Sannhet 2: Bullshit! Når klærne henger og slenger som en søppelsekk, ser du ikke dødsbra ut lengre. Du ser ikke ut som noe som helst, og du drukner i alt stoffet. Til slutt orker du ikke å ordne eller fikse deg lengre på noen måte, for du har verken lyst eller ork til å prøve engang. Alt du gjør er å føle deg grusom og forferdelig.
Falskhet 3: Menn vil synes du er mer attraktiv.
Sannhet 3: Nei, det gjør de ikke. Du ser ut som du har overlevd en sultkatastrofe i et u-land, og mennesker frastøter deg fordi du er så skjør. Menn kommer ikke til å se din vei engang, og om de gjør det, er det bare fordi de synes at du ser direkte skrøpelig ut. Dessuten kommer du til å miste all interessen du noen gang har hatt for det motsatte kjønn, og ting som er fine i livet; som forhold og fysisk kontakt, blir rett og slett umulig. Mennesker kommer til å få store problemer med å ta i deg, i frykt for at du kommer til å knekke sammen.
Falskhet 4: Du kommer til å føle deg mer selvsikker og fornøyd med livet.
Sannhet 4: Ja,ja,ja!!! for all del! Kjempefornøyd. Etter hvert som tiden går, blir du aldri god nok, aldri bra nok, aldri fin nok, og du blir så usikker på deg selv at du ikke vet hvilken fot du skal stå på. Du forsvinner, matmonsteret vokser og gror, før den til slutt overtar hele deg. Livet blir en jammerdal fordi hver dag blir en krig, og til slutt går det så langt at du egentlig bare ønsker å dø. Du slutter å si hva du mener, fordi din egen stemme forsvinner bak elefantstemmens ord, og alt som kommer ut av munnen din blir løgner på løgner, og mumlende, hviskende ord der du prøver å forklare deg selv.
Falskhet 5: Du kommer til å ha fullstendig kontroll over livet ditt, og andre mennesker vil se det.
Sannhet 5: Du kommer ikke til å ha et snev av kontroll. Hvordan kan du ha det, når du ikke har makt over deg selv? Alt andre mennesker kommer til å se, er et forvirret menneske som ikke vet helt hvordan det skal fikse livet.
Falskhet 6: Tykk er en lat, slaskete, grådig og uintelligent person. Tynn er en intelligent og flink person som har kontroll over livet sitt.
Sannhet 6: Hva som er tykk og tynt er forskjellig fra menneske til menneske. Er du radmager, er også hjernecellene dine døde, og det finnes ikke mer intelligens og flinkhet igjen. Farvel fornuft og forstand, hei galskap.
Falskhet 7: Du får mer tid. Bare tenk på all den tiden man bruker på å handle, lage mat, spise og rydde vekk? Du kan gjøre andre, morsommere ting.
Sannhet 7: Du får ikke mer tid. Du kommer til å bruke hvert eneste minutt av hverdagen til å tenke på mat, lese om mat, fokusere på mat, etc. Det kommer til å være det eneste som fyller dagene, timene, ukene dine, og det kommer til å gå ut over alt annet. Ingenting kommer til å bli morsomt lengre; du orker ingenting, ikke være sammen med venner, drive med interesser og hobbyer.
Falskhet 8: Du vil være mindre utsatt for en rekke sykdommer. Hjerteinfarkt, diabetes osv.
Sannhet 8: Akkurat, ja. Mennesker med spiseproblemer har økt risiko for beinskjørhet, hjerteproblemer, ødemer, elektrolyttforstyrrelser, håravfall, hullete tenner, dårlige negler og hud, blåmerker. Det er fantastisk pent. I tillegg blir huden grå, tærne blå og kroppsdeler verker til hver tid.
Falskhet 9: Du kan gå i bikini, og være STOLT!
Sannhet 9: Jeg kan love deg at du ikke kommer til å ta på deg en eneste bikini.
Etiketter:
sf
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
4 kommentarer:
Amen! Det er ikke bare vi som har en forskrudd oppfatning av kroppen...
well said!
<3
Det er så rart å lese dette som en som "aldri klarte det". Men for hver gang jeg leser et av innleggene dine om hvor mye det har tatt fra deg, og hvor mye spiseforstyrrelsen har ødelagt, så blir fornuften i meg sterkere, og delen av meg som tenker at å være tynn er å være lykkelig litt svakere.
Linda, det er ikke noe som heter "aldri". Til og med Finn Skårderud sier at "kronisk" ikke skal settes som merkelapp på en pasient før etter at vedkommende er død.
Så lenge det er liv er det håp!
Også en Linda
AMEN.