Før kalte jeg meg selv bakemester harepus. Jeg husker spesielt en sommer da jeg bakte forskjellige greier hver eneste dag og mamma og pappa kom hjem fra jobb til sjokolademuffins, brød, rundstykker, kaker i forskjellige fasonger, focaccia (med ost og skinke, med bare ost og uten noenting), boller (skoleboller, hveteboller, skillingsboller) og andre herlige duppeditter som jeg serverte. Bakevarer er godt og det er sunt å kose seg, men alt med måte. Dessverre eksisterer ikke ordet "alt med måte" i et sultent, spiseforstyrret sinn når man baker til andre. "versegod, spis!" etterfulgt av to digre, brun/grønn/sennepsfargede øyne som stirret mens familiens munner ble fylt med mine bakekunstner. Spørsmålet "var det godt?" ble alltid stilt, mest for å få en bekreftelse. Ikke på bakevarene, men på at jeg var okei.

Nå baker jeg nesten ikke lengre. Rett og slett fordi jeg ikke har samme trangen til å omgi meg med mat og dufter på samme måte som før. Men, som sagt: lillesøster har jo bursdag i dag, så jeg bestemte meg i går for at jeg ville bake en bursdagskake. Ei skikkelig god, deilig og sukkerfylt sjokoladekake som smaker... fantastisk.

Nemlig... Chocolate fudge cake!


nå vet jeg at jeg har mange lesere som har samme problematikk som meg og som kanskje ikke akkurat kommer til å bake denne kaken (den er jo ikke akkurat veldig spiseforstyrrelses- vennlig) men jeg skal legge ut oppskriften allikevel. Kan jo alltids henne at noen har lyst til å prøve? Målet til syvende og sist er, i alle fall for min del, å bli helt frisk. Og når man er helt frisk skal man til og med kunne spise chocolate fuge cake uten å få fryktelig dårlig samvittighet. Håper jeg.

kaken skal egentlig se omtrent slik ut: