jeg har ingen ord, og likevel er det okei. for en gangs skyld. hurra. jeg har et fint øyeblikk- nei, ikke fint; ikke bare det, et fantastisk, vanvittig, utrolig, ubeskrivelig øyeblikk. en av disse som fortjener plass i opptur-arkivet, arkivet for ting jeg mestrer og for ting jeg tør. for at jeg prøver. en lang dag, lang skoledag med skulder-vondt etter et tusentalls timer fremfor datamaskinen og skolearbeid til tusen og en litt ekkel gruer-meg- følelse i magen, fullført fra dagen begynnelse til slutt, ble ut på de sene kveldstimer til en hyggelig opplevelse. bare fordi jeg har gjennomført noe jeg har utsatt en stund. bare fordi jeg prøvde noe jeg aldri gjør, bare fordi jeg testet ting ut for å se hvordan det gikk. og det gikk. bra. faktisk. det hadde jeg aldri trodd.