onsdag
Skilpadde- onsdag.
12/01/2010 03:25:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
Nei, jeg sover ikke. Jeg jobber. Nei, jeg jobber ikke. Jeg kriger. Skjønner du?
"Du må stå opp. Du skal på skolen." Ingen reaksjon. Jeg skal stå opp. Snart.
"Du er en skilpadde".
Jeg sto opp. Men ikke klokken seks som jeg pleier å gjøre på onsdager. Jeg hadde heller ikke stått opp da klokken viste halv sju eller sju eller halv åtte for den saks skyld. Ikke da heller. Halv ni plasserte jeg føttene på gulvet. Da hadde skolen alt begynt, men det er en lang skoledag i dag og hadde jeg bare fått litt fart i sakene, kunne jeg helt fint klart å komme meg dit før klokken ble ti. Helt fint. Men jeg gjorde det ikke.
I går kveld låste det seg. Igjen. En salig blanding av kaotiske følelser, manglende opplevelse av mestring, en elendig treningstime som gjorde meg i dårlig humør, frustrasjon, indre kamp og diverse annet, gjorde slik at jeg måtte la traffikklyset lyse rødt. Ikke tut og kjør, stopp opp.
Det er irriterende med plutselige stopp. Jeg liker dem ikke, de gjør meg sinna og jeg blir om ikke annet, litt rasende på meg selv fordi jeg etter bare to dager på skolen, tok pause. Hva jeg tok pause fra, kan man jo lure på. For det er strengt tatt ikke skolen jeg trenger pause fra, men fra alt annet. Jeg trenger tid slik at jeg kan samle meg selv sammen, men hvordan gjør man det?
Skilpadde- dag. Men skilpadde- dag trenger ikke å være synonymt med en gjøre- ingenting- dag. Jeg har skrevet ferdig praksisoppgaven, gjort samfunnsfaglekser og skrevet noen greier til Capio.
Misfornøyd med skoleforsøket, men fornøyd med hva jeg har fått gjort allikevel. Føler meg ti kilo lettere. Stresshormonene danser ikke like mye. Det føles bra. Det er i alle fall noe.
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
3 kommentarer:
Hei, Annika. Jeg har også hatt skilpadde-dag i dag. Det sa stopp for meg også i går kveld, og i dag sov jeg fram til lunsj. Da er det litt fint å kunne lese det du skriver, og se at det ikke bare er jeg!
Hilsen hun som sendte deg den mailen den gangen angående de journalene hun ville ha tak i. Du husker det kanskje ikke. Poenget er at jeg har fulgt deg, og følger deg fortsatt!
Jeg ønsker oss begge en bedre dag i morgen. :)
Klem
Man trenger kanskje noen sånne dager for å hente seg inn,selv om det å ta pauser ikke gjør saken så mye bedre ofte. Håper hvertfall at du fikk henta deg inn litt :)
<3
Informasjon til "skilpadde"-Annika: ein vanleg skuledag er ca 7,5 timar = 37,5 timar i veka. Burde ikkje vere store problemet for ein tenåring hvis største problem er kva for bukse ho/han skal ha på seg kvar dag. Ein fulltidsjobb for Annika, 24 timar i døgnet = 168 timar i veka. For ei som prøvar å finne ut av Livet Sjølv. MED skule-skule i tillegg.
You do the math.
Moral: Ver snill med deg sjølv.
<3