Jeg har så mange drømmer. Så utrolig mange ting jeg har lyst til å gjøre, opplevelser jeg har lyst til å delta på, hendelser jeg ønsker skal skje, følelser jeg har lyst til å føle- så mange ting, så mye, noen ganger for overveldende, for mye på en gang.

1. Jeg ønsker naturligvis å bli helt frisk. Spesielt fra Elefantstemmen. Strøket ut av papirene mine. Det har seg sånn at Mørkets Fyrste har vært en del av livet mitt en god del lengre enn Elefantstemmen, og at jeg ikke helt klarerer å tro på at jeg noensinne kommer til å bli helt kvitt ham. Mørkets Fyrste, altså. Fullt og helt. Jeg har også en tentativ diagnose på ham som jeg ikke er helt sikker på om man kan bli frisk av (men man kan vel bli frisk av alle psykiske lidelser, kan man ikke det?), men siden denne diagnosen fortsatt står som en foreløpig diagnose, er ingenting sikkert. Jeg tror at dette tungsinnet mitt kanskje og forhåpentligvis blir mindre når jeg er frisk fra spiseforstyrrelsen, men uansett har jeg på sikt klart å forene meg med at jeg kan finne en måte å leve med Mørkets Fyrste på som ikke ødelegger livskvaliteten min. Jeg har akseptert at han er der. Det er ikke greit, men jeg har akseptert det. Jeg godtar at jeg har dager og perioder der alt er helt på trynet, og så lenge jeg ikke ligger i senga hele dagen og bare tenker på døden, kan jeg leve med det.
Men Elefantstemmen, han må bort. For alltid.

2. Jeg har lyst til å fullføre videregående. Få generell studiekompetanse. Snart. Ikke bare fordi "da er det overstått", men da kan jeg begynne å gå videre på skole. Gjøre det jeg har lyst til. Bli det jeg vil bli, som yrkesutøver. Mulighetene er uendelige. I løpet av min relativt haltete skolegang på videregående, mistet jeg litt troen på at jeg noensinne kom til å komme i mål. Begynte riktignok på skole igjen i høst, så helt borte kan denne troen ikke ha vært. Selv om skolen er et stressmoment for meg, og selv om det vanlige videregående opplegget med så og så mange timer i uka der du MÅ være der egentlig ikke passer meg så bra akkurat nå, går det. Det er tvilsomt at jeg for øyeblikket kommer til å ta påbygningsåret på vanlig videregående til neste år, og det er helt greit. Planene for neste år har alt begynt å ta form. Jeg vet hva jeg vil og det er deilig. Og- jeg kommer til å komme i mål, uansett hvor lang tid det vil ta.

3. Jeg drømmer om å studere psykologi. Helst det. Går det ikke, blir det noe annet som kan gi meg en jobb i psykiatrien. Det er det jeg har lyst til. Jobbe med barn og ungdommer som har det vanskelig, drive forebyggende arbeid. Og spiseforstyrrelser. Da jeg var femten, ville jeg arbeide med selvmord og sånn, så ting endrer seg. De siste årene har jeg hatt lyst til å være flink til å hjelpe mennesker med spiseforstyrrelser. Hjelpe dem til å hjelpe seg selv slik at de kan sparke deres Elefantstemmer i rumpa og leve for seg selv.

4. Jeg har lyst til å treffe den o'store kjærligheten og GIFTE meg med tider og stunder. Det hadde jeg ikke lyst til før. Da skulle jeg bli tre- teller i Finland eller prostituert i Brasil (å, kjære destruktive tankegang). Ikke så jeg poenget med å gifte seg heller. Det var ikke noen vits. Men det er det jo. Det er kjempestor vits i å gjøre det hvis man har lyst. Og hvis man finner noen som passer, selvfølgelig.

5. Barn. Ja, jeg har blitt så "voksen" at jeg har lyst på barn også. Jøss. Det hadde jeg heller ikke lyst til å få tidligere. Da jeg var seksten år, så jeg bare svart og syntes ikke at jorda var et sted barn trengte å komme til. Ja, det er kanskje mye vondt og vanskelig, men det er pokker meg mye fint også! Enkelte trenger bare litt tid på seg før de oppdager det.

6. Jeg går fortsatt med en liten forfatterdrøm i magen. Den har blitt mindre i løpet av årenes løp, og ikke har jeg samme trangen til å skrive like mye som før og jeg prioriterer det heller ikke like mye. Likevel føler jeg fortsatt at jeg har i alle fall en historie jeg må fortelle. Historien min. Fortellingen om at det er mulig. Det går an å forlate helvete og få en plass i himmelen. Kanskje ikke de beste synonymene, men dere forstår sikkert likevel sammenligningen. Og den historien, den skal jeg fortelle. Jeg skriver jo både ett og annet tull her i bloggen, men jeg har likevel lyst til å skrive ei bok. Vi får se.

7. God selvfølelse. Jeg ønsker å komme til et punkt der jeg ser de gode tingene, i stedet for de negative. Der små bagateller ikke betyr noenting og der jeg klarer å se på meg selv og si at JEG ER GOD NOK og mene det fra hjertet. Det kommer.

8. Jeg har lyst til å holde foredrag om spiseforstyrrelser og sånn til folk. Skoleelever, foreldre, pårørende, etc. Vet ikke hvorfor, men hvis jeg har noe med meg som kanskje kan være til hjelp for andre eller skape forståelse, vil jeg gjerne dele det.

9. Jeg har lyst til å leve så lenge som kroppen vil. Helst til jeg blir gammel og får hvitt hår, og mange fine rynker i hele ansiktet og huden blir uelastisk, beina dårligere og kanskje jeg får behov for en rullator. Jeg har lyst til å leve så lenge at jeg får se hele livet. Ikke bare barndommen og tenårene eller det første tjuetallet. Men hele livet. Alle nyansene. Alt som hører med. Kjærlighet, kjærlighetssorg, død, fødsel, liv. Jeg har lyst til å leve så godt og lenge og bra at jeg, når tiden er omme, kan dø og være mett av dager, måneder og år. Dø fordi jeg har levd, og ikke fordi jeg vil rømme fra det som er vondt.
Det har jeg lyst til. Døden kan være ei fin avslutning på livet, tror jeg. Det vil jeg at min skal være. Men først skal jeg leve. Jeg har levd i tjue år og førtien dager. Det er ingenting. Livet har nesten akkurat startet.


10. ja, jeg har sikkert et punkt 10 også, men med mangelen på noe ordentlig kan jeg legge til at jeg blant annet har lyst til å:
- være så tøyelig at jeg kan legge magen ned på lårene når jeg sitter på gulvet, og ta hendene rundt fotbladene uten at det strekker noe innmari.
- kunne løpe ei hel mil uten å dø (siden jeg i utgangspunktet ikke er spesielt glad i løping, er dette lite sannsynlig)
- reise på ferie helt alene
- dra på yogaferie
- sette av tid til å lese ei bok
- bli ferdig med oppgaven jeg skal levere inn om ei uke