La Vita é Bella: September og oktober 2010.

fredag

September og oktober 2010.

12/31/2010 03:43:00 p.m. | Lagt inn av Annika |

September. Jeg husker ikke så mye fra september. Jeg tror det var da maten kanskje begynte å forverre seg på ordentlig, fra restriktiv spiseadferd til fingrene ned i syltetøyglasset. Det var omtrent da kroppen min begynte å endre seg litt, men ikke veldig. Det skjedde ikke før i oktober. Eller, november.
I september fikk jeg også ny behandler her i Tromsø og begynte i behandling, og det var okei. Etter flere måneder på egenhånd (mai - september, så lenge har jeg aldri vært uten behandler før siden jeg begynte i terapi i 2006). Jeg tenkte masse, og hverdagen dreide seg for det meste om skole, skoleoppgaver, å komme seg opp om morningen og å gjøre det beste ut av alt. Så langt det lot seg gjøre. Ja, og så kom jo Mørkets Fyrste også da...

jeg, Sunniva og Inger dro ut på byen. Første gang sammen, tenk det! Ikke verst.

Det var forresten ikke så veldig gøy.

vi trente en del på praksisrommet på skolen

spesielt på å skifte på senga. Her leker jeg pasient, mens Sofie og Mariann

foretar skift på seng med pasient.

jeg var i Marianns bursdag og ble så full som jeg aldri har vært på mange år

Inger måtte hjelpe meg i seng og kle av meg den kvelden.

jeg og Inger gjorde det vi er best til: å gjøre teit-morsomme ting
for å få tiden til å gå.

en kjedelig søndag som var like lang som alle andre søndager

dro Inger og jeg til Charlottenlund, en lekeplass, og var små barn igjen i en time.

Oktober. Oktober kom plutselig, og selv om det var den måneden jeg hadde gledet meg mest til i løpet av hele høsten fordi ting mest sannsynligvis ville være kommet litt mer på plass da (skole, bosted, evt nye venner og bekjentskap etc), var det også en av de vanskeligste månedene. Mørkets Fyrste kom og ble værende, kroppen endret seg, dagene ble mørkere, hodet klarte ikke helt å henge med i svingene heller. Dessuten fylte både Inger og jeg tjue år og mamma ble 47. Og så dro jeg hjem til mamma og pappa for en femukers periode og begynte i praksis på sykehjemmet sammen med demente. Det var veldig fint.