På lørdag, tror jeg det var, så jeg litt av en film, Bandslam, før Tv1000 Family fikk aids og tok kveld.

Ikke filmkunst i høyklasse, men greit nok. Irriterer meg at jeg ikke fikk sett slutten.

Uansett.

Et eller annet sted i filmen da den sjenerte  taper-gutten som naturligvis var redd for alt (og som egentlig ikke var så sjenert og heller ingen taper) snakket med hun dødskule jenta han ble kjent med da han flyttet til et nytt sted, sa hun noe slikt som:

Det er ikke så dumt

og det minner meg på

det jeg selv skrev i februar, om å gjøre det motsatte. Det motsatte av det spiseforstyrrelsen sier. Eller det motsatte av det andre udyr gnåler om.

Innlegget kan leses her.