30.desember. årets nest siste dag og endelig, endelig, endelig ser det ut til å være en dag som ikke bare er fylt med sorte, ekle skyer på himmelen. En okei dag med mestring, et snev, noe, noe som er så mye mer enn alt annet jeg har fått til den siste tide, noe som føles bra og ordentlig og godt og som likevel er skjørt og usikkert, men likevel det er noe. Og det er viktig. En torsdag med vampire diaries, en liten bytur med mamma og i ettermiddag tar jeg med meg mamma på stepstyrke- trening. Jeg har aldri vært på en sånn time før, aner meg at det blir tøft, men uansett blir det bra å komme tilbake. I over to uker har jeg tilbrakt all tid i sofaen eller i senga. Det merkes på kroppen, for muskulaturen har begynt å gjøre vondt.

Opp og ut, Annika. Bra øyeblikk må nytes og brukes. Man vet aldri når det snur.