søndag
2.søndag i advent.
12/05/2010 11:11:00 p.m. | Lagt inn av
Annika |
Rediger innlegg
Rediger innlegg
You have to take risks.
We will only understand the miracle of life fully when we allow the unexpected to happen.
Den fine fredagen forble en fin fredag, etterfulgt av en veldig vanskelig lørdag som stort sett ble tilbrakt i sengen med lyset av og øynene igjen. Ingen ord, ingen setninger, ingenting.
Det går bra nå. Litt bedre. Jeg har vært på besøk hos Merete, feiret bursdag, lekt en hjemmelaget alias-lek, spist julekaker og jordbær.
Hodet er vanskelig og trøblete for tiden, det har det jo vært en stund. Men jeg øver meg på å sette pris på alle komplimentene jeg får, og når jeg klarer å gjøre det, er det også lettere å akseptere seg selv sånn som man er. Jeg jobber med saken.
Kroppen er en kvinne.
En kvinne jeg har tatt avstand fra i mange år, og som jeg tidligere ikke har hatt lyst til å bli kjent med, men det har jeg nå. Sånn egentlig. Det er på tide.
Kropp er vanskelig. Selvbilde også. Trenger jeg å skrive det? Ja, det gjør jeg.
Jeg er en kvinne.
Jeg er som jeg skal være.
øvelse gjør mester.
det er det de sier.
det er nok sant.
så jeg øver
masse
hver dag
hele tiden
på å akseptere det aller vanskeligste
øver meg på å finne meg
- den jeg er uten tynnhetsidentitet
Etiketter:
Livet
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloglovin'
9 kommentarer:
Jeg håper du får det bedre snart! Jeg syntes i alle fall du er utrolig sterk.
Tynnheit er ingenting. Annika er vakker. Ho skal få lov til å leve, puste, fly - vere alt som ho er. Og då kan ikkje tynnheita si enorme tyngde få trykke henne ned. Not an option.
Du gjer meg stolt <3
Om du bare klarte se hvor vakker du er :)
Du er så mye mer enn bare det, deg som person <3 HA en fin andre søndag i advent :)
Nei - du trenger ikke, INGEN SKAL, måle din verdi i et tall...
Annika, du er vakker. Om det nå er med eller uten "tynnhetsidentitet".
Du er nydelig! Og utrolig reflektert, god og smart. Og du inspirerer alle som leser den utrolig fine bloggen din (som jeg ble avhengig av veldig fort).
Sug til deg de komplimentene, Annika. Og ha en fin dag!
Jeg føler virkelig med deg, Annika. Noen dager kan være helt bånn i bøtta og da føler en at det eneste som "hjelper" er å være for seg selv, lukke hele verden ute og bare konse seg om seg selv...
Jeg syns du er så flink! Så sterk og så ærlig! Stå på - dette skal vi begge klare!
Klem fra Kjersti (DiabetesogSpiseforstyrrelser)
- farligmiks.blogg.no
Du er nydelig! På orntlig.